Store Spørsmål Til Frokost

Marcus Aurelius, Romerrikets keiser fra 161 til 180 e.Kr., er kanskje best kjent for sin praksis av stoisk filosofi, dokumentert i hans personlige skrifter som senere ble publisert som "Meditasjonene". Disse notatene tilbyr en sjelden innsikt i tankene til en av de mektigste mennene i antikken, som samtidig søkte visdom og indre fred gjennom stoisk tankegang. Hans livsprinsipper tilbyr tidløse leksjoner som fortsatt kan veilede oss i jakten på et godt og meningsfullt liv. I dagens episode av SinnSyn skal jeg utforske de stoiske veilederen til et godt liv. Jeg skal også se på hvordan små anekdoter, fortellinger og metaforer kanskje kan fungere som viktige veiledere i et komplisert liv. Jeg innleder med å snakke om en terapeut som het Milton Erichsen. Hans terapeutiske praksis bestod først og fremst av å fortelle sine pasienter små innsiktsfulle historier som kunne kaste nytt lys over klientens underliggende konflikter. Milton Erichsen mente at metaforer og historier hadde terapeutisk kraft fordi de snakket dir

Selvrealisering representerer en grunnstein i humanistisk psykologi, en retning som ser på mennesket som mer enn summen av sine deler eller produkter av sin fortid. Humanister som Abraham Maslow og Carl Rogers fokuserte på menneskets potensial for vekst, behovet for mening, og søken etter selvaktualisering. I denne sammenhengen blir Scott Barry Kaufmans bok, "Transcend: The New Science of Self-Actualization", et moderne ekko av disse tidlige humanistiske ideene, og utvider dem med nyere forskning og perspektiver. Dagens episode skal reflektere over hvordan konseptet «selvrealisering», belyst gjennom humanistisk psykologi og Kaufmans arbeid, kan tjene som en veiviser for personlig vekst. Vi skal innom de ulike nivåene i det klassiske behovshierarkiet, men også videre opp i kosmisk bevissthet, hva nå det egentlig er for noe. Velkommen skal du være!Maslows Hierarki av BehovMaslows teori om selvrealisering er kanskje best kjent gjennom hans hierarki av behov, en pyramide som begynner med de mest grunnleggende fys

Topografi betyr detaljert beskrivelse av et område, og når jeg siser psykisk topografi er det fordi jeg tilstreber en så nyansert og dyp forståelse av vårt indre liv som mulig. Denne gangen baserer jeg meg nok en gang på forståelse av arketyper, men også andre psykiske topografier som personlighetstester og ulike kliniske utregningsmetoder.I hjertet av Carl Jungs analytiske psykologi ligger konseptet om arketyper, universelle symboler og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse arkaiske bildene er mer enn bare intellektuelle konsepter; de er levende kraftsentre som formidler grunnleggende menneskelige erfaringer og motivasjoner. Ved å utforske de ulik verdiene, målsetningene, livsperspektivene, styrkene, svakhetene, egenskapene og tilbøyeligheten i de ulike arketypene, kan vi også finne veien til en større forståelse for vårt eget indre liv av psykisk dynamikk, egenskaper, konflikter og prioriteringer. I tillegg kan vi kanskje skape en større forståelse for våre iboende tendenser og atferdsmønstre

InnledningDybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer på å utforske det ubevisste sinnet for å forstå menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersøker hvordan ubevisste prosesser påvirker bevisste tanker, følelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drømmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for å avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstått via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal også inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson.Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsp

Jeg skal snakke om hvordan vi forstår psykiske plager på ulike måter i forbindelse med bipolardagen 30. mars. Det er bipolarforeningen i Kristiansand som står for arrangementet og jeg sitter på en scene på biblioteket i Kristiansand sammen med Erlend Waade, leder for den lokale bipolarforeningen samt Pia Beate Pedersen som er journalist og selv har en bipolar diagnose. Vi begynner samtalen med å utforske bipolaritet. Hvordan forstår vi at noen mennekser går høyt opp og lavt ned uten selv å ha noe særlig påvirkningskraft på denne mentale bevegelsen. Kanskje er dynamikken i den bipolare lidelsen noe de fleste av oss egentlig er kjent med, men ikke på et nivå som kvalifiserer for en diagnose. Etter et lite dypdykk i den bipolare psykologien, går vi videre for å snakke om hvorfor moderne mennesker i vestlige demokratier i stadig større grad opplever seg slitene, nedstemte, urolige og stressa til tross for mye velstand og overflod.I en tid preget av teknologisk fremskritt og materiell overflod, står mange mod

Narsissister: Mestere i Manipulasjon og Skapere av Vanedannende TraumebåndNarsissistiske personlighetsforstyrrelser preges av en overdreven følelse av egenverd, behov for beundring og mangel på empati for andre. Denne egosentrerte oppførselen strekker seg ofte inn i deres personlige og profesjonelle relasjoner, hvor de utnytter og manipulerer dem rundt seg for egen vinning. For mange kan det virke uforståelig hvordan mennesker blir fanget i narsissistenes nett, ofte med store vanskeligheter for å bryte fri. Sentralt i dette fenomenet er etableringen av et såkalt "vanedannende traumebånd" mellom overgriperen og offeret, en binding som kan forklare den dype og skadelige avhengigheten som utvikles.I dagens episode skal jeg bevege meg fra mytologi og fortellinger om mørke skoger og tåkelagte landskaper hvor vi har store problemer med å se klart og finne veien videre. Jeg skal se på hvordan denne uklarheten, som symboliseres i tåken, kan speile hvordan mange mennesker kan sette seg fast i relasjoner som er skadeli

I et samfunn preget av rask tilfredsstillelse av behov, overflod, og en streben etter konstant komfort, står vi overfor unike utfordringer som påvirker vår psykiske helse. To sentrale verker som dykker dypt inn i disse problemstillingene er "Brain Wash" av David Perlmutter og Austin Perlmutter, samt "The Comfort Crisis" av Michael Easter. Disse bøkene gir en omfattende oversikt over hvordan moderne livsstil – karakterisert ved lite motstand og umiddelbar behovstilfredsstillelse, i kombinasjon med mye stress og et høyt (rastløst) tempo – kan ha dyptgående negative effekter på vår psykologiske velvære. Det er tema for dagens episode her på SinnSyn.Vi skroller, shopper, klikker, liker og småspiser energirik mat hver eneste dag. Det gir et lite dopamin-rush som sier til hjernen at dette er behagelig, husk å gjør dette igjen. Vi skroller litt mer og får et nytt rush av behag, men etterhvert trenger vi mer og mer. På denne måten lures vi inn i en type avhengighet hvor hjernes belønningssystemer overstimuleres. Evne

Mytologiske fortellinger har fascinert mennesker gjennom alle tider og kulturer, ofte illustrert gjennom tidløse fortellinger om helter som overkommer utrolige utfordringer. Joseph Campbell, en prominent skikkelse innen studiet av mytologi, populariserte konseptet om "Heltens Reise" (eller "The Hero's Journey") i sitt verk "The Hero with a Thousand Faces" (1949). Campbell argumenterer for at heltefortellinger fra ulike kulturer deler en grunnleggende struktur, som han deler inn i tre hovedfaser: Avreise, Initiasjon, og Retur. Dette narrative mønsteret har ikke bare påvirket moderne litteratur og film, men har også funnet en plass i dybdepsykologien, spesielt i arbeidet til Carl Jung. I dagens episode skal jeg se på hvordan mennesker med stor grad av komfort, fokus på trygghet og sikkerhet og forventninger om et liv med minst mulig smerte og motgang, kanskje går glipp av den typen dannelsesreiser som illustreres i små og store fortellinger. Kanskje må man ta en viss risiko, bevege seg dit man vegrer seg for å

I dag vil jeg kort snakke litt om bruken av kunstig intelligens, eller AI, i psykisk helse. Dette er et felt i rask utvikling, og det byr på enorme muligheter, men også noen viktige etiske og praktiske utfordringer.Kunstig intelligens (AI) har for alvor gjort sitt inntog i det moderne samfunnet og preger nå alt fra transport og helsevesen til underholdning og utdanning. For mange representerer denne teknologien et gjennombrudd som kan forbedre livskvaliteten og løse noen av verdens største utfordringer. Samtidig vekker den dype bekymringer hos andre, som betrakter AI som en potensiell trussel mot både individers frihet og samfunnets stabilitet.Sjekk ut vårt mentale helsestudio for bedrifter på www.psykolog.comEller last ned SinnSyns Mentale Helsestudio på din telefon her: https://www.sinnsyn.no/download/ Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hoste

Cluster B-personlighetsforstyrrelser, som inkluderer dramatiserende (histrionisk), narsissistisk, borderline (emosjonelt ustabil) og antisosial personlighetsforstyrrelse, representerer en gruppe psykiatriske diagnoser preget av overdreven emosjonalitet, dramatisering, og utfordringer med mellommenneskelige relasjoner. Psykodynamiske forståelsesmodeller tilbyr unike perspektiver på disse forstyrrelsene ved å fokusere på de underliggende psykologiske prosessene, tidlige erfaringer og mellommenneskelige relasjoner. I denne episoden skal jeg fokusere på histrionisk personlighet. Det blir utgangspunktet for episoden fordi denne kategorien av symptomer beskriver mennesker med lite kontakt til sitt indre liv. De mangler en følelse av sammenheng og identitet, og derfor henter de sin følelse av eksistens og verdi i andres blikk. For en person som opplever seg selv som tom, eller egentlig ikke er særlig godt kjent med sitt psykologiske liv, er veien å gå innover for å bli et helere menneske. Og nok en gang er det

Dybdepsykologi, et begrep først formulert av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung, fokuserer på utforskning av de dypere lagene av det ubevisste sinnet og hvordan disse påvirker våre tanker, følelser og atferd. Jungs teori om arketyper og drømmetydning representerer sentrale elementer i dybdepsykologien og tilbyr unike innsikter med hensyn til selvutvikling og personlig vekst. Denne episoden utforsker hvordan disse konseptene kan anvendes som selvhjelpsverktøy for å fremme psykologisk innsikt og personlig transformasjon. Det dreier seg om å etablere en relasjon til seg selv, også de sidene som er avvist og befinner seg i skyggen av vår bevissthet. Det kan være en skremmende og utfordrende prosess, men også svært interessant. Ofte er drømmene kongeveien til de dypere lagene i vår egen bevissthet, og dermed er det kanskje drømmene vi må konsultere for å finne veien til en dypere forståelse av oss selv.Velkommen til en ny episode her på SinnSyn!Dybdepsykologi og SelvutforskningDybdepsykologi postulerer at

De fleste episoder her på Sinnsyn handler om å lodde dybden i den menneskelige syke. Denne episoden er ikke et unntak. Nok en gang skal vi tilstrebe å kaste nytt lys over menneskers indre liv og vise vei innover i den mørke skogen. Skogen spiller også en rolle i dagens episode, både som metafor på det ubevisste sjelslivet, men også i rent bokstavlig forstand hva angår menneskets forhold til naturen som en kilde til mental helse.For å se seg selv i et klarere lys, bør man være i bevegelse. Klare tanker oppstår under den åpne himmelen i naturlige omgivelser. Og det er ikke tilfeldig at Aristoteles tok med seg elever på vandring for å lufte nye ideer og diskutere livets mysterier. Nietzsche skriver i Ecce Homo at man bør gå minst åtte timer om dagen og aldri stole på en tanke som oppstår når man sitter stille innendørs.I dag tilbringer vi 21,5 av døgnets 24 timer innendørs, og vi sitter stille 62 prosent av dagen, ifølge helsedirektoratet. Det viser seg at folk som sitter i fengsel er mer i kontakt med naturen f

I østlige visdomstradisjoner, spesielt innenfor buddhismen og visse former for hinduisme, blir forholdet mellom tanker ("tanke") og tenkning ("tenkning") ofte forstått på en måte som skiller seg fra vestlige psykologiske forståelser. Rent grammatisk kan vi se at tanker er et substantiv, mens tenkning er et verb. Tanker er noe som oppstår i hodet, enten vi vil eller ikke, men grubling på de tankene som oppstår regnes som en mer aktiv handling. I den østlige psykologien er det å tenke på tanker, og spesielt grubling på tanker, roten til mesteparten av menneskers lidelse. Jeg vil påstå at det også utgjør over 90 % av problematikken til de menneskene jeg møter i løpet av en arbeidsdag på poliklinikken. Hvorfor det er så skadelig å tenke, blir hovedtema i dagens episode.Men først vil jeg redegjøre litt mer rundt forskjellen på en tanke og tenkning.Tanke (en enkeltstående tanke):En "tanke" refererer til en enkel ide, forestilling, eller mental representasjon som oppstår i sinnet.Tanker ses som flyktige og spontane.

Det viser seg at de 26 største børsene i verden påvirkes av vær og føreforhold. Hvordan kan det ha seg? Det er observert en ganske stabil sammenheng mellom sol og godt være på morgenen, og aktiviteten på børsen i det samme området. Trolig er deler av sammenhengen som følger: Sol gjør mennesker mer oppstemte og avstedkommer mer positive følelser, noe som igjen påvirker mentaliteten og den menneskelige aktiviteten som ligger bak strømmen av milliardene som beveger seg gjennom de store børsene. Poenget er egentlig at mennesker ofte styres mer av følelser enn vi liker å tro. I dagens episode skal jeg tilbake til kunsten å tenke klart. Jeg vil oppsummere litt fra forrige episode hvor jeg snakket om ulike tenke-hatter inspirert av Edward de Bono, men så vil jeg videre i kunsten å tenke med fokus på alle tankefeilene vi mennesker går i. Jeg mener at tenkning er en ferdighet med mange aspekter, og vi kan være mer eller mindre gode til å tenke klart. Kapasitet for god og habil tenkning kan vi imidlertid tren

Evnen til å tenke annerledes og nytt er forbundet med kreative mennesker. Måten vi tenker på et ofte diktert av gamle erfaringer og tankemønster som forvalter informasjon på en ganske bestemt og sedvanlig måte. Måten vi tenker på er noe som går av seg selv, og på den måten blir vi gjerne fanget i stereotyper tankemønster som ikke alltid løser vanskelige oppgaver på den beste måten. Evnen til å tenke annerledes, bredt, mangefasettert, kontekst-spesifikt, baklengs og kreativt er noe man kan trene opp i følge Edward de Bono. Han har skrevet en bok om det han kaller ”lateral tenkning” som er en metode for problemløsning hvor man bruker begge hjernehalvdeler samtidig, i tillegg til at man forsøker å sjonglere med tilgjengelig informasjon i fantasien på nye måter. De Bono sine ideer kan ligne på en slags formalisering av kreativitet eller «solid tenkning» og den inneholder konkrete øvelser man kan gjøre for å bli mer kreativ og bedre på å tenke klart. Det vil si at man trener på å bruke hjernen på nye måter for å u

Hvordan skal vi tilbringe livene våre?Det er et stort spørsmål.La oss gjøre ting litt enklere: hvordan bruker vi livene våre?OK, det er fortsatt mye å vikle hodet rundt, selv om det gjør det litt lettere.Men la oss fokusere enda mer på dette.La oss forestille oss at livet er et spill. Å kalle det et "spill" betyr ikke at det ikke er seriøst. Det betyr bare at det vi gjør innebærer en vis innsats, noen ganger risiko, og vi kan ende opp met et trofe eller mislykkes. Dynamikken i et typisk spill er ofte til stede i det vi foretar oss til hverdags. Vi spille spill som har forskjellige mål og forskjellige trofeer: Kjærlighet, krig, forretninger, forhold, sex, romantikk og så videre.Så hvilket "spill" eller spill spiller vi i livet vårt akkurat nå?For å være helt tydelig: Her er det ikke snakk om et ubetydelig brettspill, men snarere «livets spill».Vi bruker livet på å spille dem.På denne måten er det spillene vi vier livene våre til. Så egentlig spiller vi ikke bare spill. De spiller oss også, så rart det enn kan

Nissen på lasset er et uttrykk fra en fortelling om en bonde som ville rømme fra en ondskapsfull nisse. Så han pakket sammen tingene sine og flyttet fra gården. Men det hjalp ikke, for nissen satte seg på flyttelasset (han kunne gjøre seg usynlig) og ble med bonden overalt hvor han dro. I dag bruker vi derfor dette uttrykket om folk som prøver å flykte fra problemene sine, men ikke klarer det.I psykologi tenker man på lignende vis at man ikke kan rømme fra sine mentale disposisjoner. Man kan endre omgivelser, men så lenge man lever med en underliggende mistillit, pessimistiske fortolkninger eller andre ubevisste komplekser, vil problemet dukke opp igjen og igjen.I dagens episode skal jeg snakke om hvordan man forstår nissen som er med på lasset i et psykologisk perspektiv, samt en del om forholdet mellom fornuft vs følelser og psykiske forsvarsmekanismer.Velkommen til en ny episode av SinnSyn!AvslutningTakk for følge. Mot slutten av dagens episode ble det snakk om sublimering. Det er en såkalt moden fors

Mennesket består av en uløselig forbindelse mellom kropp og psyke. Vi er dessuten sosialt konstruert på den måten at vi ”blir oss selv” i møte med andre mennesker. I tillegg formes vi i tett kontakt med den kulturen og det sosioøkonomiske systemet vi fødes inn i. Med andre ord blir vi mennesker som følge av våre evolusjonsmessige tilpasninger, biologiske disposisjoner, evne til å integrere og tolke informasjon, tilknytning til omsorgspersoner, samfunnets kulturelle klima og samfunnets kollektive organisasjonsstrukturer og sannsynligvis mye mer. Det er ingen overdrivelse å si at vi er resultatet av en kompleks utviklingslinje.Når mennesket ønsker å utvikle seg selv, er det derfor vanskelig å vite hvor man skal ha sitt fokus. Dersom man ønsker en generell utvikling mot mer energi, overskudd og balanse, holder det ikke å konsentrere seg om kun én utviklingspraksis. Forskning viser at en konstruktiv og selvutviklende bevegelse hos mennesket handler om å utøve flere ulike selvutviklingspraksiser på en gang. I denn

Konseptet «Holding the Tension of the Opposites» er sentralt i Carl Gustav Jungs dybdepsykologi og representerer en grunnleggende prosess i individuasjon, det vil si prosessen der et individ utvikler sitt autentiske selv. Dette konseptet innebærer evnen til å tåle, holde og integrere motstridende følelser, ideer eller impulser uten å nødvendigvis handle umiddelbart for å løse konflikten. I jungiansk forstand er dette en sentral mekanisme i arbeidet med å integrere vår «skygge» – de delene av oss selv som vi undertrykker eller fornekter.Skyggen representerer aspekter av personligheten som er i konflikt med vårt bevisste selvbilde og som derfor forblir ubevisste. Å «holde spenningen mellom motsetninger» krever at vi erkjenner og møter disse undertrykte aspektene uten å reagere impulsivt. I stedet for å projisere vår skygge på andre eller forsøke å unngå den, lærer vi å romme de motstridende følelsene og kreftene i oss selv. Dette arbeidet er krevende, men gir dyp innsikt og psykologisk vekst.Vil du ha mer psyko

Sinne er en viktig følelse. Sinne forteller oss noe om egne grenser, og disse grensene må vi formidle til andre. Hvis ikke vi tegner tydelig opp egne grenser, blir relasjonene våre uklare og potensielt sett smertefulle. Uten tydelighet på egne grenser fra begge parter, blir det umulig å være seg selv med senkede skuldre - sammen med andre. Derfor er sinne en følelse som er helt nødvendig for å lage gode fellesskap, men det er ikke alltid slik vi tenker om sinne. Ofte assosierer vi sinne med vold og utagering, og her gjemmer det seg muligens en gedigen misforståelse: Sinne er en følelse, men aggresjon er en handling. Vi kan ikke velge våre følelser, men vi kan velge våre handlinger. Følelser bør ikke være forbudte eller uakseptable, da de er viktige signaler vi må konsultere i møte med livet, men utagerende oppførsel må vi tilstrebe å dempe da det er ødeleggende for våre relasjoner og fellesskapet. Barn må lære å skille mellom det de føler og det de gjør, men også voksne kan trenge litt sorteringshje