Litteraturhusets Podkast

Kyrre Andreassens roman For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges kom ut i 2016 og ble kåret til en av årets beste bøker av både Klassekampen, Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen. Den ble også nominert både til Brageprisen og P2-lytternes romanpris og var en etterlengtet utgivelse for de mange som hadde ventet på Andreassens neste trekk siden Svendsens Catering (2006). Trude Marsteins roman Så mye hadde jeg kom ut nå i høst. Tidligere har hun fått mye oppmerksomhet for utgivelser som Elin og Hans, Ingenting å angre på og Hjem til meg og blitt hedret med både Tarjei Vesaas’ debutantpris, P.O. Enquists pris og Kritikerprisen. I årets bok følger man Monika i glimt fra barndommen, via ungt voksenliv og inn i de middelaldrenes rekker. Trude Marstein og Kyrre Andreassen har fulgt hverandres litterære utvikling gjennom mange år. I denne podkasten møtes de ved Litteraturhusets imaginære kjøkkenbord for å snakke om både sitt eget og den andres forfatterskap. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2019

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet, og dagens Europa? Første foredrag holdes av Elisabetta Cassina Wolff, som er førsteamanuensis i historie ved Instituttet for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo og tilknytta Senter for ekstremismeforsking. Hun forteller om hva som særmerker fascismen som ideologi og politisk retning, hvordan den oppsto og hvordan den har utvikla seg fra Mussolinis Italia og fram til våre dager. For hvor går egentlig grensene mellom fascisme og andre høyreekstreme og høyrepopulistiske retninger? Kan man for eksempel si at Trump er en fascist? Foredraget ble holdt på Litteraturhuset 21. april 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa? Tredje foredrag holdes av Cora Alexa Døving, som er seniorforsker tilknyttet HL-senteret, Senter for studium av Holocaust og livssynsminoriteter, og blant annet har undersøkt hvilken rolle et felles fiendebilde har spilt for både tidligere og nålevende fascister og høyreekstreme. Fascismens kjerneforestilling er troen på at bare en gjenfødt nasjon og etnisk ‘rent’ folkefellesskap kan stoppe samfunnsforfallet. En slik nasjonal gjenfødelsesmyte innebærer en definisjon av hvem som tilhører og, like viktig, hvem som ikke tilhører folkefellesskapet. Foredraget handler om fiendebilder før og nå, både slik de fremtrer i den tyske nazismens antisemittisme og i dagens ytterliggående muslimfiendtlige høyrelandskap: Hva betyr rase og religion i de ulike formene for fremmedfiendtlighet, og hvilken rolle

Gjennom arrangementsserien «Fascismens arv» ser Litteraturhuset nærmere på fascismens historiske røtter. Hvordan var fascismen mulig? Og hvilke paralleller finnes mellom situasjonen i Europa på 30-tallet og dagens Europa? Fjerde og siste foredrag holdes av Ola Innset, som er forfatter og stipendiat i historie ved European University Institute i Firenze. Det er bred enighet om at mellomkrigstidas økonomiske krise var en av de viktigste grunnene til at nazismen og fascismen fikk så stort gjennomslag i Europa på 1930-talet. Men hva skyldtes krisa, og hva slags politiske lærdommer kan vi trekke for å unngå at dagens økonomiske krise skal føre like galt av sted? Samtalen fant sted på Litteraturhuset 26. mai 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne episoden er viet lesninger fra tre skarpe litterære stemmer som på ulikt vis skriver fram et samtidig Norden: Linnea Axelsson (Sverige), Amalie Karin Lerstang (Norge) og Lone Aburas (Danmark). I Linnea Axelssons mektige diktepos Ædnan møter vi tre generasjoner samiske kvinner og gjennom dem historien om det samiske i Norden i det forrige århundret, fra den rasehygieniske målingen av hodeskaller til tvangsassimileringen og nyere tids aktivistiske kamp for naturområder og egen kultur og historie. I den kritikerroste diktsamlingen Vårs viser Amalie Kasin Lerstang hvem vi skylder at vi har blitt dem vi har blitt, menneskene som bygde fellesskapet og kjempet fram rettighetene og grunnlaget for velferdsstaten. Hun skildrer industrisamfunn, vannkraft og 1. mai-tog, men også rånere, bluesband og fotballjenter i en liten flik norsk historie, om hvor vi kommer fra, og hva som er igjen av disse fellesskapene. Lone Aburas konfronterende prosadikt Det er et jeg som snakker kan sies å være en politisk og poetisk prot

I alle år har den etablerte fortellingen vært at den norske motstandsbevegelsen gjorde alt som stod i dens makt for å redde jødene. Fram til nå. Det var mens hun arbeidet med sin Bragepris-vinnende bok Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust, at journalist og forfatter Marte Michelet mottok et dokument fra en anonym kilde, som brøt med alle tidligere framstillinger av historien. Det ble starten på arbeidet med boka Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Her undersøker Michelet historien om det norske Holocaust på nytt. I denne podkasten møter Michelet idéhistoriker, journalist og forfatter Simen Ekern til samtale om et av de mest betente og fortiede temaene i norsk okkupasjonshistorie. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. november 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out informat

Per Petterson fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i 2003 med Ut og stjæle hester. Han har vunnet Kritikerprisen to ganger og fikk Nordisk råds litteraturpris i 2009. Han er oversatt til over femti språk og er eneste nordmann som har mottatt den gjeve Independent Foreign Fiction Prize. I denne podkasten snakker han om den nyutkomne romanen Menn i min situasjon. Her er Arvid Jansen endelig tilbake som forteller. Han dukket opp første gang i Pettersons debut, Aske i munnen, sand i skoa, og var sist sett i Jeg forbanner tidens elv. Noen år er gått siden forrige gang vi traff ham: Arvid har blitt forlatt, ekskona Turid har tatt med de tre døtrene og flyttet videre for et års tid siden. Men så ringer hun plutselig og ber ham hente henne på et sted hun selv ikke vet hvor er. Hvordan kom Arvid dit at dobbeltsenga ble et så vanskelig sted at han heller begynte å sove i bilen? Her kan du høre Petterson i samtale med Bjørn Ivar Fyksen, kritiker og fungerende redaktør i Klassekampens Bokmagasinet. Samtalen fant s

I podkasten refereres det til videoen El Juidero av Rita Indiana y los Misterios. Både som musiker og forfatter er Rita Indiana (Den dominikanske republikk) smart, vittig og dypt politisk. Tekstene hennes behandler så ulike problemstillinger som klimaendringer, kjønnsskifter og rasisme med en sjelden litterær stilsikkerhet og originalitet, og i 2017 mottok hun den høythengende Grand Prix Littéraire of the Association of Caribbean Writers. Oversetter Signe Prøis står bak begge Indianas titler på norsk: Tjenestepiken til Omicunlé og Papi. Janneken Øverland er litteraturhistoriker og tidligere forlegger, og ga som Gyldendal-redaktør ut bøker av noen av de største navnene fra Latin-Amerika. Her kan du høre Prøis og Øverland i samtale med Morgenbladets Askild Matre Aasarød, som intervjuet Indiana for Morgenbladet tidligere i år. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 15. september 2018. Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av

Hva gjør man når man vokser opp på det myke, bløte Sørlandet omgitt av hvite hus og kristne mennesker som snakker om Gøud? For jeg-personen i Jenny Hvals nye roman Å hate Gud er svaret å kle seg i svart, søke seg til alternative undergrunnsmiljøer og å dyrke hatet mot Gud og mot Sørlandet. Her skildres outsideren og utenforskapet, men også et bandfellesskap og et heksenettverk som utfører ritualer mot maktmennesker og institusjoner. I sentrum står heksa som symbol på motstand og magi. For den danske forfatteren Olga Ravn har heksa lenge vært symbol på opprørsk skapelse. Hun trekker linjene tilbake til den amerikanske performancekunstneren W.I.T.C.H (Women’s International Terrorist Conspiracy from Hell), som på 1960-tallet brukte hekseskikkelsen for å gjøre motstand mot kapitalismen og patriarkatet. Sammen med forfatterkollega Johanne Lykke Holm har Ravn åpnet «Hekseskolen», en skriveskole som blant annet arbeider med ritualer, samlinger og heksa som protest. Hedda Lingaas Fossum er skribent, kritiker og redak

Jean Rhys ble født i 1890 på Dominica i Karibia, men flyttet etter hvert til Europa. Lenge levde hun et omstreifende liv i europeiske storbyer og skrev noveller og romaner som i hovedsak gikk under radaren hos lesere og litterater. Sanselig og usentimentalt skildrer hun marginalisert livsførsel. Hun fikk sitt gjennombrudd seint i livet, da de få som hadde fulgt forfatterskapet stort sett hadde glemt henne. Wide Sargasso Sea (1966) åpnet publikums øyne også for resten av utgivelsene til denne kresne forfatteren. Forfatter Per Petterson sørget i sin tid for å få Jean Rhys på plass i Tronsmos bokhyller. Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap, og har blant annet skrevet om Rhys’ forfatterskap i sin bok Litterære vaganter. Her møter de bibliotekarbeider og litteraturkritiker Cathrine Strøm til samtale på Litteraturhuset. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14. oktober 2016.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. M

Området mellom de to amerikanske kontinentene blir stort sett bare gjenstand for verdens oppmerksomhet om det er åsted for borgerkriger, revolusjoner, naturkatastrofer, gjengvold eller utgangspunkt for migrasjonsbølger. Men den lille stripen land består av intet mindre enn seks nasjoner med fascinerende ulik kultur, natur, og økonomi. Deres historie byr på unike fortellinger om elitedominans, sosial kamp, politisk organisering og solidaritet, men har også til tider vært et prisme på globale konflikter. Benedicte Bull er professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo og gir oss i dette foredraget nøkler til å forstå dagens politiske og sosiale situasjon i Guatemala, Honduras, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica og Panama. Foredraget fant sted 15. september 2018 under Litteraturhusets fokusdager på Mellom-Amerika og Karibia.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for

Hvordan arbeider syriske flyktninger i dag med å bearbeide og forstå det som skjedde både før og under krigen? Hva tenker de om situasjonen i dag? I boka We crossed a bridge and it trembled har Wendy Pearlman samlet vitnemål fra noen av de mange hundre syrerne hun har intervjuet i eksil, etter at de ble tvunget til å flykte i løpet av krigens første år. Historiene er sortert slik at de til sammen danner et sammenhengende narrativ, dog ikke uten motsetninger. Først fra livet under et autoritært regime med håp om reform, så via demonstrasjoner og et opprør som etter hvert ble militarisert og som så utviklet seg til en av de verste krigene i moderne tid. Wendy Pearlman er arabisten og Palestinaforskeren som ikke kunne gjøre annet enn å engasjere seg i livene og historiene til de mange hundre tusen flyktningene som måtte flykte til nabolandene Tyrkia, Jordan, Libanon og etter hvert til Danmark, Sverige og USA. Hør henne i samtale med Litteraturhusets programsjef, Andreas Liebe Delsett. Samtalen fant sted onsdag 1

Tyske Jenny Erpenbeck er aktuell på norsk med Alle dagers ende, en roman der hovedpersonen rekker å dø hele fem ganger, først som spedbarn, deretter som ung jente i et Europa mellom to verdenskriger, så som revolusjonær som har falt i unåde i en av Stalins fangeleirer i Sibir, deretter som feiret østtysk forfatter og en siste gang som 91-åring på et pleiehjem i et gjenforent Berlin. Erpenbeck regnes som en av vår tids ledende tyske forfattere. Originalt, skarpt og med en helt særegen stemme skriver Erpenbeck fram Europas nære historie. De jødiske pogromene i forkant av andre verdenskrig, individenes skjebnevalg i møte med vårt århundres revolusjonære krefter og hvordan ettervirkningen av disse valgene spiller seg ut i dagens Tyskland. Erpenbeck ble for første gang oversatt til norsk i 2017. Går, gikk, har gått forteller historien om en pensjonert klassisk-professors engasjement i en gruppe sultestreikende afrikanske immigranters skjebne, også der brennhet historie i en finslipt litterær form. Hør Erpenbeck i

Hvordan er det å kjenne et annet menneske vokse inne i seg? Å oppleve et nytt liv ta form – både i form av barnet som kommer, og i det at ens egen hverdag endres? Hva består et foreldreskap i? I Mikkel Bugges roman Du er ny møter vi et ungt par som får barn etter kort tids forhold, og ting tyder på at i hvert fall ikke kvinnen i forholdet er klar for det. Kjersti A. Skomsvold nye bok heter Barnet; der en mor skriver henvendt til sitt nyfødte barn. Det handler om rammene barnet er født inn i: om morens og farens liv før de ble sammen, om premissene for deres kjærlighetshistorie og om et selvmord i umiddelbar nærhet som aldri slutter å gjøre vondt. Hør Bugge og Skomsvold i samtale med litteraturkritiker Cathrine Strøm om mini-livene som forandrer alt. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 5. september 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forfatter Eduardo Halfon fra Guatemala regnes som en av de viktigste stemmene i en ny bølge litteratur fra Sentral-Amerika og Karibia. Den episodiske, absurde romanen Den polske bokseren beveger seg fra universitetscampusen i Guatemala City til sigøynernes Balkan via nazistenes konsentrasjonsleire. Den reisende er en universitetslektor på jakt etter en pianist som kanskje er sigøyner. Men han er også på jakt etter sin egen familiehistorie: Sentralt i fortellingen står bestefaren, som har et nummer tatovert på armen. Ikke et telefonnummer han har problemer med å huske, slik universitetslektoren ble fortalt som barn. Men derimot fangenummeret fra konsentrasjonsleiren. En gang ble bestefarens liv reddet av en polsk bokser. Hør Eduardo Halfon i samtale med forfatter og forlagsredaktør Mattis Øybø. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 14.9.2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for pr

Visste du at Ludvig Holberg investerte formuen sin i slavehandel? Eller at den norske sjøhelten Tordenskiold tok sin første tur på et skip som fraktet slaver fra Afrika til Karibia? Historien til Dansk Vestindia – de tre karibiske øyene St. Croix, St. Thomas og St. John – og de til sammen 100 000 menneskene som ble fraktet dit som slaver fra afrikanske kolonier av dansker og nordmenn, er en lite kjent del av vår historie. Hvilke spor finnes i dag på de to sidene av Atlanterhavet? Lill-Ann Körber er professor i nordisk litteratur, medier og kultur ved Aarhus Universitet. I dette foredraget, som ble holdt på Litteraturhuset 16. september 2018, tar hun for seg Danmark-Norges kolonihistorie i Vestinida – sett gjennom litteraturen og forfattere som Holberg, Thorkild Hansen, Kjartan Fløgstad, Fartein Horgar m.fl. For lyttere som er nysgjerrige på hvordan åpningen av Thorkild Hansens klassiker Slavernes kyst lyder i norsk oversettelse, fins den i Nasjonalbibliotekets arkiv, her: https://www.nb.no/items/bc88f2c523424

Valeria Luisellis romandebut De vektløse, har fått kritikerne til å sammenlikne Luiselli med størrelser som Ali Smith og Zadie Smith. Valeria Luiselli er oversatt til over tjue språk og et sentralt navn i meksikansk samtidslitteratur. Nå kommer denne utgivelsen ut på norsk i Ingrid Mefald Hafredals oversettelse. De vektløse har flere tidsplan og handlingstråder som veves sammen. I Mexico by sitter en forfatter og tobarnsmor og skriver om perioden da hun bodde i New York. En periode hun var besatt av den meksikanske poeten Gilberto Owen: en mann som levde og virket i 1920-tallets New York i utkanten av modernistbevegelsen Harlem Renaissance. Hvilke forbindelseslinjer finnes mellom forfatterens og poetens liv? Hør Valeria Luiselli i samtale med Maria Horvei, redaktør i Vinduet. Samtalen foregår på engelsk. Arrangementet fant sted 28. august 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for

I essayet Tell me How it Ends: an Essay in Forty Questions, undersøker den meksikanske forfatteren Valeria Luiselli latin-amerikanske barnemigranters skjebner både i og på vei til USA. Luiselli selv er bosatt i USA, og i en akutt flyktningsituasjon meldte hun seg som tolk og fikk førstehåndskjennskap til volden og diskrimineringen som flyktningene utsettes for. Fotograf, forfatter og performance-kunstner Teju Cole er født i Nigeria, men har levd store deler av livet i New York og USA. Han har flere ganger trukket paralleller mellom bølgene av latin-amerikanske immigranter som kommer til USA og båtflyktningenes skjebne i Middelhavet. Den britisk-somaliske forfatteren Nadifa Mohamed har i sine romaner undersøkt somaliernes erfaringer med marginalisering og voldelige strukturer innenfor det britiske imperiet. Hun er samtaleleder i denne samtalen som blant annet tar for seg Trumps USA, men også om historiens åpne sår: arven fra slave- og kolonitid, samt litterære fellesskap med forfatterkolleger som James Baldwin

Erindring om kjærligheten er skrevet av en gigant i det danske litterære landskapet. Kirsten Thorup er en av Danmarks mest leste forfattere og ble i 2017 hedret med Nordisk råds litteraturpris for akkurat denne utgivelsen. Tre generasjoner kvinner skrives fram i Thorups familieportrett, med Tara som nav. Den karismatiske moren, som Tara beundret grenseløst gjennom hele barndommen: Kan hun sies å være ansvarlig for datterens svake identitetsbygging? Deretter Taras relasjon til datteren Siri, grenseløs kjærlighet, men likevel mislighold og svik med alvorlige følger. Vigdis Hjorth har, som sin danske kollega, gått tett på ulike familierelasjoner i sine bøker. Hør Hjorth og Thorup i denne samtalen som fant sted på Litteraturhuset 06.06.18.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Naja Marie Aidt ble i 2008 tildelt Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen Bavian. Med romandebuten Stein saks papir fra 2012 bekreftet hun sin posisjon som en av Skandinavias fremste forfattere. Da sønnen døde, opplevde Aidt at språket hennes ble borte. Hennes siste utgivelse, som er oversatt til norsk av Trude Marstein, starter da også ut i den altomfattende sorgens språkløshet. I Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake motsetter Aidt seg ideen om at sorg er noe man kan jobbe seg gjennom. Det finnes bare et før og et nå – ingen ambisjoner om at sorgen over sønnen er noe hun kan gjøre seg ferdig med. Hør Aidt i samtale med forfatterkollega Kjersti A. Skomsvold. Arrangementet fant sted på 28. mai 2018.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Apothek. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.