Museumspodden

Hør historien om legen fra Bergen som vokste opp i små kår og etablerte seg som en internasjonalt kjent lege i kampen mot tuberkulose. Under 2. verdenskrig var Birkhaug i Bergen og med dristig innsats hindret han at barna fra Telavåg tragedien ble skilt fra mødrene sine.

Aeronautene De første luftfarerne dro i ballonger og ble kalt Aeronauter. Dette er flyvning før flyet og i en serie på 3 deler vil konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum fortelle om de tre viktigste hendelsene i norsk luftfartshistorie før flyet: Om flukten fra Paris: La Ville de Orleans luftferd fra det beleirede Paris til Norge 25. november 1870. Om Tryllekunstneren fra Bergen: Norges første Aeronaut Fransisco Cetti. Og med Ørnen til Polen: Da Salomon August Andree forsøkte å fly ballong fra Svalbard til Nordpolen i 1897. Episode 2: Tryllekunstneren fra Bergen Fransisco Cetti fra Bergen var skuespiller av utdanning, og jobbet som tryllekunstner før han tok sommerjobb hos den franske Aeronauten Julhes i 1889. Året kjøpte han seg sin egen ballong, og de neste 20 årene var Cetti enerådende som ballongfarer i Norge og Sverige. Han holdt oppvisninger, tok passasjerer, gjorde meteorologiske observasjoner og tok Skandinavias første fotografier fra luften. Han demonstrerte ballongens fordeler, men ogs

Hør fortellingen om den historiske julenissen, ikke fjøsnissen, men den gamle mannen med hvitt skjegg som kommer med gaver til barna på selveste julaften. Vi følger utviklingen av tradisjonen, med sitt opphav i den katolske helgenen og biskopen St. Nikolaus fra Myra, og frem til dagens Amerikanske Santa Claus. Med Jon Emil Halvorsen og Asgeir Borgemoen.

Hør fortellingen om den historiske julenissen, ikke fjøsnissen, men den gamle mannen med hvitt skjegg som kommer med gaver til barna på selveste julaften. Vi følger utviklingen av tradisjonen, med sitt opphav i den katolske helgenen og biskopen St. Nikolaus fra Myra, og frem til dagens Amerikanske Santa Claus. Med Jon Emil Halvorsen og Asgeir Borgemoen.

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  

Forlis og forsikring – på farefulle seilaser med sørlandske seilskuter Forsikringspionerene på Borøya, uheldige sjømenn fra Risør og barken «Capella»s siste seilas. På KUBEN i Arendal finnes tusenvis av historier fra Sørlandets siste seilskutetid og i denne podcasten vil du får høre flere av dem. Denne episoden handler om farefulle seilaser, forlis og forsikring

Per Støre er den personen i verden som har flest timer bak spakene i en DeHavilland DHC Twin Otter, kanskje det mest folkekjære flyet i Norge. Dette flyet er en arbeidshest som er mye brukt over hele verden, og dyktige piloter er alltid ettersport. I tredje episode av intervjuet med Per Støre, skal vi få høre noen av de opplevelsene han har hatt når han har fløyet DeHavilland DHC-6 Twin Otter for andre selskap i utlandet. At i 1979 takket ja til å fly i Libya, skulle vise seg å være det første av mange oppdrag, spredt rundt om i verden. Det var alltid mye å gjøre i Widerøe, så det avspaseringstimene bygget seg opp raskere enn de kunne brukes. Det betyr at av og til var det mulighet til å ta seg fri fra jobben her i Norge, for å ta oppdrag som ikke bare var spennende, men også ga uvurderlig erfaring og læring. De aller fleste turene har vært gode, men det har også vært ganger hvor det ikke har vært langt unna at det gikk veldig galt. At så mange mennesker også er avhengig av luftfarten betyr også at Per har få

Aeronautene De første luftfarerne dro i ballonger og ble kalt Aeronauter. Dette er flyvning før flyet og i en serie på 3 deler vil konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum fortelle om de tre viktigste hendelsene i norsk luftfartshistorie før flyet: Om flukten fra Paris: La Ville de Orleans luftferd fra det beleirede Paris til Norge 25. november 1870. Om Tryllekunstneren fra Bergen: Norges første Aeronaut Fransisco Cetti. Og med Ørnen til Polen: Da Salomon August Andree forsøkte å fly ballon fra Svalbard til Nordpolen i 1897. Episode 1: Flukten fra Paris Paul Rolier og Leonard Bezier skulle bringe et viktig brev med ballong fra det beleirede Paris til republikkens innenriksminister Leon Gambetta i Tours. Ved hjelp av brevet skulle franske styrker inne og utenfor Paris forøke å bryte den tyske beleiringen under den fransk-tyske krigen i 1870. Men vinden blåste dem til Norge i stedet.

Foredrag fra Bergens Sjøfartsmuseum med filmskaper og forfatter Eilert Munch Lund. Han har bl.a. laget flere dokumentarfilmer om sjøfolk og krigsseilere. I dette foredraget forteller han om krigsseilerne og deres familier, dels på grunnlag av tidligere arbeider og dels på grunnlag av en ny film han jobber med: Det var hjem vi sjøfolk skulle – om krigsseilernes og deres familier. I programmet hører du intervju med bl.a. Jon Michelet og flere krigsseilere.

Til Afrika med dynamitt i lasten, på rømmen i New York, og kuler og krutt i Havanna. På KUBEN i Arendal finnes tusenvis av historier fra Sørlandets siste seilskutetid og i denne podcasten vil du få høre flere av dem. Denne episoden handler om sjøfolkene og livet til sjøs.

"Opp som løve og ned som en skinnfell" - slik kan norsk skipsfart beskrives i tiårene etter 2. verdenskrig. I denne episoden retter vi fokuset mot norsk skipsfart under den såkalte gullalderen i 1950-60-årene, og den påfølgende skipsfartskrisen i 1970-årene. Gjest i studio er Stig Tenold, professor i økonomisk historie ved NHH. Han er aktuell med boken "Med flagget til topps. Historien om norsk skipsfart i det 20. århundre". Programleder er Bård Gram Økland, konservator ved Museum Vest, avdeling Bergens Sjøfartsmuseum.

Gruvearbeideren som bygde Arendals største seilskute, det store bankkrakket og Norges skipsbyggingsmekka Grimstad. På KUBEN i Arendal finnes tusenvis av historier fra Sørlandets siste seilskutetid og i denne podcasten vil du får høre flere av dem. Denne episoden handler om verftene og andre landbaserte næringer som var knyttet til seilskutene.

Foredrag med Bjørn Tore Rosendahl om krigsseilerne under 2. verdenskrig. Opptaket ble gjort på Bergens Sjøfartsmuseum 24. oktober 2020. Bjørn Tore Rosendahl er historiker og faglig leder ved Norsk senter for krigsseilerhistorie på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Foredraget formidler nye og ukjente sider ved krigsseilerhistorien, særlig om de norske og utenlandske sjøfolkene som seilte i uteflåten for Nortraship. Det nasjonale nettbaserte Krigsseilerregisteret blir også presentert.

For 150 år siden var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon og Sørlandet var landets seilskutesentrum og i denne podcasten vil du få høre ramsalte historier om mennesker, skip og økonomisk vekst og fall.

I andre episode av Norsk Luftfartsmuseums podcast skal vi høre Per Støre fortelle om tiden som ruteflypilot på kortbanenettet i Norge. Her var det at han samlet mesteparten av sine 18.800 timer i flytypen DeHavilland DHC-6 Twin Otter. Kortbanene og flyet var som skapt for hverandre, og ble raskt et kjent og kjær lang kysten.

Podcast om Per Støre, mannen som har flest timer i hele verden i Twin Otter, hele 18.800 – og det er bare i én flytype! Den første episoden handler om hvordan Per sine første møter med jagerfly som liten gutt på gården, hvordan han tok privatflysertifikatet og så bygget erfaring som sjøflypilot i Finnmark og på Vestlandet før han så fikk jobb i Widerøe.

I denne syvende og siste episoden av serien om generalguvernør Peter Anker tar vi for oss kunstneren Peter Anker, der vi drøfter noen av bildene hans, hva som kan ha inspirert og drevet ham til å male og velge sine motiver, og om det i det hele tatt lar seg gjør å kalle Peter Anker for en kunstner.

Vi har kommet til tredje del av Peter Ankers opphold i India, i kolonien Trankebar, hvor vi får høre litt om hans syn på den kulturen han møtte og de lokale innbyggerne, og mer av det han opplevde under sin lange tid som guvernør. Vi får høre den utrolige historien om Sennapa Naik, inderen som dro til København for å få Peter fjernet på oppdrag fra hans erkefiender i kolonien, og vi hører om Peters mer private sider, blant annet om en spesiell dame i hans liv.