Bibelundervisning På Podcast (audio)

(Narsissistisk kristendom - Del 2) Mange har hørt Jesu ord: «Om noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv og ta opp sitt kors hver dag og følge meg.» (Luk 9:23) Men for noen har disse ordene blitt en kilde til uro, skyld og tung byrde – i stedet for frihet og glede. Hvorfor? Fordi de ofte tolkes på en måte Jesus aldri mente. Bak dette verset ligger en radikal, men livgivende sannhet – en sannhet som kan sette fri både den som er fanget av religiøs tvang, og den som har opplevd å bli manipulert i Guds navn. Spørsmålet er: Hva betyr det egentlig å fornekte seg selv og ta opp sitt kors?

(Hele undervisningen) Det finnes det to grøfter som lett kan snike seg inn i kristenlivet, men det er kanskje en som skiller seg mer og mer ut i vår tid. Den ene, som i den senere tid dessverre har blitt mer av er det jeg vil kalle en narsissistisk kristendom – hvor Gud brukes som et middel for å oppfylle våre egne mål, drømmer og image. Den ser åndelig ut, men setter mennesket i sentrum, ikke Jesus. Narsissistisk kristendom er også ofte manipulerende, kontrollerende og makt dominerende. Den andre grøften er like farlig: en tvangsbasert, religiøs kristendom som tar bort gleden og hvilen i Guds nåde. Her handler det om å fornekte seg selv på en måte som fører til uro, skyld og frykt – i stedet for frihet og tillit. Denne undervisningen handler om å gjenkjenne begge grøftene – og finne veien tilbake til det sanne livet i Kristus: der Jesus er sentrum, og vi lever i nåde, sannhet og kjærlighet. La oss derfor gå ærlig og frimodig inn i dette – med et ønske om klarhet, balanse og frihet. Jeg vil også ta opp h

(Narsissistisk kristendom - Del 1) Vi lever i en tid hvor det er lett å blande sammen evangeliet med våre egne ambisjoner, behov og drømmer. Når dette skjer, mister vi noe av kjernen i troen – at Jesus alene skal være sentrum. Bibelen advarer oss mot to grøfter: på den ene siden et liv der vi setter oss selv i sentrum, og på den andre siden et liv der vi bindes av religiøs tvang og skyld. I denne første delen skal vi se nærmere på den første grøften – det jeg vil kalle narsissistisk kristendom. Det er en form for tro som kan se åndelig ut, men der Gud i praksis brukes som et middel for å oppnå egne mål. Det handler mer om fasade enn om frukt, mer om image enn om karakter, og mer om makt enn om ydmykhet. Men ekte kristendom handler om det motsatte: å løfte opp Kristus, ikke oss selv. Når Jesus får være sentrum, får vi leve i nåde, sannhet og kjærlighet – ikke i kontroll, manipulasjon eller prestasjon. La oss derfor se nærmere på hva narsissistisk kristendom egentlig er, hvordan vi kan gjenkjenne den – og fr

Ekteskap, skilsmisse og gjengifte er blant de mest sensitive temaene i kristen tro og praksis. Ikke fordi Gud ikke har en klar hensikt og vilje for ekteskapet – det har Han – men fordi vi lever i en fallen verden der ting ofte ikke blir som vi hadde tenkt eller håpet. Mange kristne opplever å stå igjen med et knust hjerte og dype sår etter et samlivsbrudd, og i stedet for å møtes med trøst og gjenopprettelse, blir de møtt med pekefingre og dom.

Finnes det noe som virkelig varer? I en verden der alt forandrer seg – teknologi, verdier, relasjoner og følelser – kan det være vanskelig å finne noe fast å holde seg til. Midt i denne ustabile virkeligheten finnes det én som står urokkelig: Jesus. Han forandrer seg aldri. Den Jesus vi leser om i evangeliene – han som elsket, helbredet, tilgav og satte mennesker fri – er den samme i dag.

Det er lett å tenke at Gud bare bruker de sterke, de kloke og de som har alt på plass. Men sannheten er at Gud ofte gjør det motsatte. Han velger det svake, det som verden overser – for å vise sin kraft. Bibelen sier at “Gud har utvalgt det svake i verden for å gjøre det som er mektig til skamme.” Det er ikke vi som velger oss selv; det er Gud som utvelger oss. Og når Han kaller, er det ikke vår egen styrke vi skal lene oss på – det er Hans kraft som bærer gjennom.

Jeg har aldri vært den mest naturlige kandidaten for å undervise, forkynne eller reise ut med evangeliet. Som ung hadde jeg lav selvtillit, og jeg slet med å tro på meg selv. Jeg var dårlig i språk, og kunne ikke engelsk før jeg var 26 år. Alt i meg ropte: “Dette klarer jeg ikke.” Men jeg forstod noe viktig – det var ikke jeg som hadde valgt Gud, det var Han som hadde utvalgt meg. Ikke fordi jeg var sterk, klok eller kvalifisert, men fordi Han hadde en plan.

Det skulle bare være et papir. Et enkelt dokument for å bekrefte at vi var gift. Men det tok ni år, utallige avslag, tårer og forbønner – før vi endelig fikk det i hendene. Dette er ikke bare historien om et ekteskap, men om hvordan Gud leder, åpner dører, og gir håp – selv når alt virker umulig. Det som kan se helt umulig ut, har Gud en løsning på. 


Det finnes stunder i livet da vi kjenner på sårbarhet – når veien er tung, og vi ikke vet hvor hjelpen skal komme fra. Kanskje har du vært der – stått i møte med noe som virker for stort, for bratt, for umulig. I slike øyeblikk minner Salme 121 oss på en dyrebar sannhet: Vi er ikke alene. Gud har ikke forlatt oss. Han er ikke langt borte – Han er vår hjelper, vår beskytter, vår skygge.

Kanskje du står midt i noe akkurat nå som gjør vondt. Noe du ikke forstår. Kanskje du har ropt til Gud: «Hvorfor dette, og hvor er du?» Du er ikke alene i det spørsmålet. Livet er fullt av uforutsigbare stormer – noen ytre, noen indre. Men midt i alt kaoset finnes en dypere virkelighet: Gud har ikke trukket seg unna. Han har ikke glemt deg. Han forlater deg ikke i mørket – han leder deg igjennom det.

Hva om du står foran en stor utfordring. Du kjenner på presset, fristelsene, forventningene – og alt inni deg sier at du må bevise at du er god nok. At du må lykkes for å være elsket. Men hva om du allerede har det du trenger? Hva om din verdi ikke begynner med deg – men med Ham som skapte deg, elsket deg og kalte deg ved navn?

Noen ganger prøver vi å få kontroll ved å forstå alt – tankene, følelsene, omstendighetene. Men Guds fred er ikke et resultat av kontroll – den er en gave. Den kommer ikke når du har “fått orden på alt”, men når du slipper alt i Guds hender. Det er en fred som overgår all forstand – og nettopp derfor er den ekte. Den bærer når alt annet vakler.

Jesus ble ikke født inn i rikdom, status eller trygghet. Han kom som en flyktning, vokste opp i en enkel familie og hadde ingen jordisk tittel. Likevel forandret Han verden – fordi Han visste hvem Han var.

Hva om jeg fortalte deg at det er nettopp det som andre overser, forakter eller avskriver – det Gud velger å bruke for å forandre verden? I Guds rike er det ikke styrke, status eller utdanning som avgjør hvem som er brukbar – det er hjertet. Der mennesker sier: «Han er for svak», sier Gud: «Der er en kriger». Der verden ser “ingenting”, ser Gud et redskap i sin hånd.

Å forstå hvorfor David var “en mann etter Guds hjerte” handler ikke først og fremst om å se på hva han fikk til, men hvem han vendte seg til – og hvordan han ble formet av Guds nåde i møte med sin egen svakhet. Dette er ikke bare Davids historie. Det er et kall til oss alle – til et liv i kjærlighet, ydmykhet og overgivelse, formet av Guds hjerte og ledet av Hans hånd

David var en ufullkommen, men bemerkelsesverdig leder med et hjerte som søkte Gud. Han opplevde store seire, som da han beseiret Goliat, men også dype nederlag og synd. Likevel vendte han seg alltid tilbake til Gud i ydmykhet og tillit. I dag møter vi våre egne “Goliater” – utfordringer, frykt og fristelser. David lærer oss at det ikke handler om vår styrke, men om å stole på Gud, vende om når vi faller og stå fast i troen. Vil du vite hvordan du kan leve med samme frimodighet og tillit til Gud? Finn ut i ukens undervisning!

Har du noen gang følt deg for liten, for svak eller for ubetydelig til å gjøre noe stort? Kanskje du har tenkt at Gud kan bruke andre, men ikke deg? Slik følte Gideon seg. Han gjemte seg, levde i frykt og så seg selv som den minste og svakeste. Men midt i hans usikkerhet sa Gud noe uventet: «Herren er med deg, du mektige kriger!» Hva skjer når Gud ser noe i oss vi selv ikke ser? Hva om vi har undervurdert hvem vi egentlig er? Historien om Gideon utfordrer oss til å se oss selv slik Gud ser oss – og det kan forandre alt!

Hva om ett enkelt ord kunne gi deg en dypere forståelse av Guds frelse? I Det nye testamentet finnes et gresk ord som stadig dukker opp i forbindelse med Jesu verk – sozo. Det er et ord med en rikdom og dybde som går langt utover det mange tror. Men hva betyr det egentlig? Og hvordan kan det forandre måten vi ser på frelse, helbredelse og gjenopprettelse? La oss utforske sammen.

Gjennom hele Bibelen ser vi Guds frelsesplan åpenbares, men få steder er den uttrykt med så stor kraft og klarhet som i Jesaja 53. Dette kapitlet er en profeti som peker direkte på Jesu lidelse, død og oppstandelse – lenge før Han satte sine føtter på jorden. Versene 4 og 5 beskriver ikke bare en historisk hendelse, men en dyptgripende sannhet om hva Jesus gjorde for oss: Han bar våre sykdommer, våre smerter og vår skyld. Det var ikke for sine egne overtredelser Han ble slått og knust, men for våre. Ved Hans sår har vi fått legedom. Dette er en kjærlighetshandling uten sidestykke – en frelseshandling som forvandler liv.

Se gjerne videoen på min YouTube kanal! Mange mennesker lever med en følelse av at de ikke er verdt noe. Kanskje har de blitt avvist, sviktet eller lært at deres verdi avhenger av hva de presterer. Men sannheten er noe helt annet: Gud skapte oss i kjærlighet, og vår verdi er urokkelig.