Litteraturhusets Podkast

«Det norske vi var et annet før og etter aids», skriver Ketil Slagstad i sin nye bok Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge.Aids er et traume i det homofile miljøet som fortsatt sitter i: frykten, skammen, stigmatiseringen, dødsfallene. Men historien om aids handler også om synliggjøring av flere utsatte grupper, om store endringer i det norske helsevesenet, om utvikling av nye lover og medisinske metoder, om samarbeid mellom staten og aktivister, og om dannelsen av nye foreninger og fellesskap.I Det ligger i blodet tar Slagstad for seg aidsens historie i Norge, fra midten av 1970-tallet til effektive medisiner kom på banen mot slutten av 1990-tallet. Samtidig beskriver han hvordan epidemien endret det norske helsevesenet, forholdet mellom individ og stat, og hvordan den medisinske vitenskapen så på seg selv.Ketil Slagstad er lege og historiker, for tiden ansatt som postdoktor ved Charité universitetssykehus i Berlin. Han har lenge vært interessert i historien til hiv/aid

Året er 1995, og 16 år gamle Shy sniker seg ut av den landlige internatskolen for trøblete tenåringsgutter kalt «Siste sjanse». En lang historikk med småkriminalitet, utvisninger og frustrerte familiemedlemmer har ført ham hit, men nå er det snart over. I jakkelomma har han walkmanen, lastet med favorittsjangrene drum ‘n’ bass og jungle, og en marijuanasigarett. Sekken har han fylt med steiner, og i hodet renner det over av minner av alt han har gjort galt og ikke har fått til.Shy (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er en formmessig ambisiøs og språklig lyrisk karakterstudie med utenforskap som sitt hovedobjekt. Gjennom hyppige tilbakeblikk og tankeinnskytelser fortelles historien om en vanskelig oppvekst og en ung mann på randen av selvutslettelse. Shy er en øm og vond fortelling om depresjon og det å ikke passer inn, fortalt med stor følsomhet og omsorg. Samtidig er romanen en energisk ode til nittitallets outsidere, musikken og kulturen som omfavnet dem, de som ingen andre ville ha.Max Porter

Karl Ove Knausgård er aktuell med fjerde bok i det store Morgenstjernen-verket, som ellers består av romanene Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket. Nattskolen følger kunstneren Kristian Hadeland – en kjent skikkelse fra de tidligere bøkene – fra han flytter til London i 1985, til han 24 år senere har etablert seg som anerkjent fotograf med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Hvilken pris har han måttet betale for suksessen? Faust-myten skinner gjennom i Hadelands liv, og romanen reiser spørsmål om hva en kunstner må være villig til å ofre for kunsten sin.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden, og med storverket Min kamp etablerte han seg som en av de store nålevende forfatterne både nasjonalt og internasjonalt. Siden har han blitt oversatt til over 35 språk, og han har vunnet flere priser i Norge og utland, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Sunday Times Award for Literary Excellence. Knausgård gjestet Litteraturhuset første

Som barn er man i sine foreldres vold, har den svenske forfatteren Sara Stridsberg sagt. For hovedpersonene i Vigdis Hjorths siste roman, Gjentakelsen, og Lars Ramslies roman Fjellet, geværet, vannet, er det definitivt virkeligheten. De skildrer begge hjerteskjærende vonde og brutale relasjoner mellom foreldre og barn, (en kjærlighet som tåler og tåler,) der foreldrene vokser seg store og altoppslukende i sine barns liv, også lenge etter at barna har blitt voksne. Begge kretser rundt tematikk vi kan gjenfinne tidligere i forfatterskapene deres, Ramslie i Biopsi og Hjorth i Arv og Miljø og Tredje person, entall.Hvorfor er det noen minner som vender tilbake til oss, som vi aldri blir ferdige med? Hva kan litteraturen lære oss om minnets og hukommelsens kraft?Lars Ramslie har vært en markant litterær stemme helt siden debuten Biopsi i 1997, som han høstet Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Han har gitt ut en rekke kritikerroste romaner, deriblant Fatso&nb

Skjønner du hvorfor jeg har bestemt meg for å fortelle deg om familien vår? Hvis historiene våre overlever, dør vi ikke, selv ikke når kroppen ikke lenger er her på jorden.Vietnam-krigen utgjorde et vannskille i den kalde krigen og i Vestens selvforståelse. Men hvordan ser historien ut fra et vietnamesisk perspektiv?I Vietnam er krigen stadig et traume. Det er dette forfatter Nguyễn Phan Quế Mai gå inn på med romanen Fjellene synger (til norsk ved Lene Stokseth). Her følger vi vekselvis jenta Huong og bestemoren Diệu Lan.Mens resten av familien er spredd for alle vinder, forsøker Huong og Diệu Lan å komme seg gjennom dagene ved hjelp av historier. Huong forsvinner inn i bøker som Pinocchio og Skatten på sjørøverøya, eller lytter til bestemoren som forteller sin livshistorie. Her tar Nguyễn oss med gjennom Vietnams historie gjennom det siste hundreåret, fra landet var kolonisert av Japan og kommunistregimets brutale reformer på 50-tallet og til de grufulle årene som er Vietnamkrigen. Er forsoning i det hele ta

«Du ska reinne vidt og e ska reinne trongt og når veven e vové ska oss tu kåmmå att.»Med Skråpånatta avslutter Lars Mytting den storslåtte trilogien om Hekne-slekta. Trådene fra Søsterklokkene og Hekneveven knyttes sammen, og profetiene som de myteomspunne tvillingene Halfrid og Gunhild vevde inn i Hekneveven, er i ferd med å fullbyrdes. Er det vi som skaper historien, eller historien som skaper oss?Hekne-trilogien trekker lange linjer i moderne historie fra starten av 1600-tallet, gjennom Det store hamskiftet, industrialisering, og to verdenskriger. Et moderne samfunn vokser fram samtidig som det tradisjonelle beholder sin plass: folketro, nedarva kunnskap og bygdemenneskets styrke gis like stor verdi som kristendommen, ny vitenskap og europeiske stormakter. Når fortellingen nå kulminerer i Skråpånatta, den lokale versjonen av Ragnarok, er det nettopp dette samspillet som virker: er det det individenes handlinger eller skjebnevevens spådommer som leder vei?Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 20

I en annen verden, i et annet liv, kunne Pinto bedtmorgenbønn, holdt šaharit, bedt om å få slippe sin avskyelige lidenskap. Men den eneste bønnen som falt ham inn, var at Herren måtte hjelpe ham med å holde på Osman til tidens slutt, at stemmen hans ble det siste han hørte før han gled inn i la gran eskuridad.Rafael Pinto er en ung jødisk apoteker i Sarajevo, Bosnia, med store drømmer og en forkjærlighet til opium. En junidag i 1914 blir han vitne til attentatet på erkehertug Franz Ferdinand, og brått kastes Pinto inn i livet som soldat i første verdenskrig. I felten møter han Osman, en vakker muslimsk soldat som sjarmerer Pinto med sin modighet og talent for historiefortelling, og en grenseløs kjærlighet blomster mellom dem, som skal følge dem gjennom krigen og til verdens ytterpunkter.Aleksandar Hemons Verden og alt den rommer (til norsk ved John Erik Bøe Lindgren) er en storslått historisk roman som kombinerer fortidens fakta med en rik og fabulerende prosa. Med handlingen satt til et multikulturelt Europa

En massør som stiger i gradene og blir Himmlers fortrolige. En prinsesse i herreklær som spionerer for japansk hemmelig politi i Kina. En nederlandsk jøde som personlig utleverer sine egne til nazistene og gasskamrene.Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad) er fortellingen om tre ytterst uvanlige liv, som alle tjenestegjorde for den andre siden under andre verdenskrig. Men boka er også fortellingen om deres ettermæler og hvordan historieskriving kan overlappe i historieforfalskning: Nederlenderen og spionen ble husket som martyrer, og massøren fikk Røde Kors hederstegn bare tre år etter krigens slutt.Hvorfor ble disse menneskene unntatt ettertidens skyld og sosiale oppgjør? Hvor står de i dag, og hva forteller de oss om hvordan vi husker krigen?Nederlandske Ian Buruma er forfatter, historiker og professor i menneskerettigheter og journalistikk. I over fire tiår har han skrevet populære og anerkjente bøker innen kultur og historie, med særlig vekt på Europa, Japan og Kina. Med bøker som År null og Ve

I romanen Den gamle hesten (til norsk ved Bente Klinge) tas vi med til det oppdiktede landet Jidada, som er befolket med all slags dyr; brekende sauer, en selvsikker grise-predikant, blodtørstige hunder som utgjør landets sikkerhetspoliti, og helt på toppen: Den gamle hesten, som har styrt landet med jernhov siden frigjøringskrigen. Han er «den lengstsittende lederen på et kontinent av lengesittende ledere, faktisk i hele den vide verden».Forfatter NoViolet Bulawayo har hentet tydelig inspirasjon både fra George Orwells Animal Farm og den afrikanske tradisjonen med dyrefabler i sin allegoriske fortelling om Zimbabwe-president Robert Mugabes fall.I et boblende og lekent språk, der satiriske skråblikk, twitter-meldinger og sylskarpe observasjoner alle får plass, forteller Bulawayo historien om kuppet mot Robert Mugabe, slik det arter seg innad blant dyrene i Maktens Sirkel og for resten av folket. Gjennom geita Destiny, som har vendt tilbake etter mange år i eksil, får vi et utenfra-blikk på det som skjer, og i

«Tiden leger ingen sår, den lager flere», skriver Mazdak Shafieian i sin kritikerroste romandebut Skinnende døde. Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. Shafieian skriver fram en dramatisk barndom, hvor familien stadig må på jakt etter nye steder å bo, hvor foreldrene mister jobbene sine og familiemedlemmer forsvinner. Shafieian har tidligere skrevet både poesi og prosa, og Skinnende døde ble blant annet nominert til Kritikerprisen.En annen forfatter som ofte har tematisert barndom, hukommelse og tilhørighet, er Pedro Carmona-Alvarez, som siden diktdebuten Helter i 1997 har markert seg som en av våre mest sentrale samtidsforfattere i flere sjangre. I høst kommer hans femte roman, Chiquitita, som i likhet med Shafieians bok skildrer en traumatisk barndom. Hovedpersonen Marisol ser tilbake på barndommen sin, først mens de unge foreldrene hennes er frittlevende og vel

Thomas Korsgaard har gått sin seiersgang i den danske litterære offentligheten siden han debuterte bare 21 år gammel i 2017. Han står i spissen for en ny generasjon forfattere som skriver om fattigdom, omsorgssvikt og klasse, og livet i utkanten av det danske velferdssamfunnet.Debutromanen Hvis det skulle komme et menneske ble etterfulgt av En dag vil vi le av det (begge til norsk ved Hilde Rød-Larsen), og Man skulle nok have været der. For sistnevnte vant Korsgaard den prestisjefulle prisen De Gyldne Laurbær, som yngste forfatter i prisens historie. Trilogien skildrer gutten Tue og hans oppvekst med en voldelig far og en psykisk syk mor på en gård utenfor den lille byen Skive, og veien hans vekk fra denne hverdagen. Historien tar utgangspunkt i Korsgaards eget liv, og beskriver en enorm sosial, kulturell og økonomisk omveltning: en klassereise – fra den fattige og ulykkelige oppveksten, til starten på et nytt liv som forfatter i København – og en sosial og eksistensiell reise i jakten på å finne seg selv.Kor

Joyce Carol Oates er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur. Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen De der i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I De der følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen Blond om Marilyn Monroes liv og død, som b

I 2021 ble Abdulrazak Gurnah tildelt Nobelprisen i litteratur, som den første afrikansk-fødte forfatteren på nær 20 år. I begrunnelsen fra Svenska Akademin heter det at han «kompromissløst og med stor medfølelse har belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter».Verden over får stadig flere lesere øynene opp for Gurnahs forfatterskap. Romanene Paradis, Etterliv og Svik utforsker Øst-Afrikas og Zanzibars historie, mens andre, som Taushetens øy og Ved sjøen, skildrer møtet med det britiske samfunnet som migrant. Felles for dem alle er at han skriver fram minneverdige personer som ikke er helter, men som tvert imot er unike i all sin stille hverdagslighet, og som ofte kan kjenne seg fremmedgjort fra verden rundt.Gjennom disse menneskenes fortellinger gir Gurnah oss mesterlige skildringer av en region og dens historie, av kolonitid, eksil og migrasjon. I en stille revolusjon forskyver han perspektivet fra det kjente, ve

Har kunstnere noe sosialt ansvar? Eller bør kunsten være «ren» og løsrevet fra etiske eller politiske spørsmål? Hva er de ulike motstridende synene på disse tingene, og hva er egentlig kunstens rolle? Dette er spørsmål den amerikanske forfatterlegenden Joyce Carol Oates har befattet seg med gjennom et langt liv, både som forfatter og som professor i skrivekunst ved blant annet Princeton University og UC Berkeley.Oates har gitt ut mer enn hundre bøker, og står bak uforglemmelige titler som Blond, De der, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene., Svart vann, Graverens datter, og Vi var familien Mulvany. Hun har vært blant favorittene til Nobelprisen i litteratur de siste tjuefem årene, og vært en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid. I dette foredraget snakker hun om kunstens rolle og inspirasjon i lys av nålevende forfattere og poeter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det er den attende november. Hver kveld når jeg legger meg til å sove på gjestesenga i rommet, er det den attende november, og hver morgen når jeg våkner, er det den attende november.»I Solvej Balles romansyklus Om utregning av romfang, oversatt av Trude Marstein, har tiden stoppet opp. Mens Tara Selters tid går som vanlig, opplever de rundt henne den samme dagen som om det var for første gang, igjen og igjen. Med ett foregår Taras liv på et helt annet plan, noe som også endrer tilknytningen hennes til andre mennesker. Hvordan kan man leve sammen uten helt grunnleggende fellesnevnere som tid og sted?Solvej Balle debuterte med romanen Lyrefugl i 1986, og skrev seg raskt inn dansk samtidslitteratur med Ifølge loven: fire beretninger om mennesket fra 1993. Etter mange år med få utgivelser er Balle nå tilbake med et nytt storverk med Om utregning av romfang, som skal bli 7 romaner totalt. Romansyklusen om Tara Selter beskrives som et moderne mesterverk i dansk litteratur, og fo

Masande Ntshanga er forfatter og poet, redaktør for New Contrast Magazine og underviser i kreativ skriving. Debutromanen hans The Reactive vant Betty Trask Award, og hans neste roman, Triangulum, ble nominert til Nommo Prize for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner. Hans seneste utgivelse er chapboka Native Life in the Third Millennium, utgitt i 2020.Dette er Masandes leseliste:Imraan Coovadia, Tales of the Metric System                          A Spy in TimeK. Sello Duiker, The Quiet Violence of DreamsNjabulo Ndebele, Fools and Other StoriesI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn.Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av I

Maaza Mengiste er forfatter og fotograf, og underviser i kreativ skriving ved Wesleyan University. Debutromanen hennes fra 2010, Beneath the Lion's Gaze, skildrer den blodige revolusjonen i Etiopia på 1970-tallet, og ble kåret til en av de beste afrikanske samtidsromanene av avisa the Guardian. Hennes seneste roman, The Shadow King, tar for seg 1930-tallets italo-etiopitske krig, og ble kortlistet til den prestisjefylte Booker-prisen i 2020.Dette er Maaza Mengistes leseliste:Ama Ata Aidoo, Our Sister KilljoyMaya Binyam, HangmanMihret Sibhat, The History of a Difficult ChildTsitsi Dangarembga, Nervous Conditions (Nervøse tilstander, overs. Merete Alfsen, 2023)I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård LahnRedigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhuse

Året er 2043, og en astronom ved det sør-afrikanske romsenteret får tilsendt en pakke full av dokumenter, med en advarsel om at verden vil gå under om ti år.Dokumentene er dagboksnotater og lydfiler som skildrer oppveksten til en jente, først på 1990-tallet, mens hun lever ut ungdomstiden, utforsker egen seksualitet og forsøker å spore opp moren, som forsvant sporløst da hun var liten, og deretter når jenta har blitt voksen.Gjennom jentas historie ser vi hvordan Sør-Afrikas mørke fortid er med på å forme nåtiden, og hvordan den speiles i en dyster framtid, der miljøproblemene florerer og fattigdomsproblemer skal løses med å etablere arbeidsleire omkring i landet.I romanen Triangulum fletter Masande Ntshanga sammen ulike sjangre i en fortelling som på overbevisende vis illustrerer at Sør-Afrikas dystopiske fortid ikke er et tilbakelagt kapittel.Ntshanga er forfatter av to romaner. For debuten The Reactive vant han debutprisen Betty Trask Award, mens Triangulum ble nominert til Nommo-prisen for beste spekulativ

«For meg har science fiction som sjanger alltid vært koblet til kritikk av maktstrukturer,» har forfatter Masande Ntshanga uttalt. Som ung leste han mye science fiction, og hans seneste roman, Triangulum, henter flere elementer fra sci-fi-sjangeren.Science fiction, spekulativ fiksjon og afrofuturisme er litterære sjangre som er på frammarsj i mange land, inkludert her i Norge og i Ntshangas hjemland, Sør-Afrika.Hva er det som gjør science fiction til en foretrukket form for å utforske mulige framtidsscenarier eller plukke fra hverandre dagens maktstrukturer?I dette personlige foredraget vil Ntshanga snakke om hva science fiction-bøker har betydd for ham som leser og forfatter, og om sjangerens betydning for forfattere som vil forestille seg en annen verden.Masande Ntshanga er en sør-afrikansk forfatter, poet og redaktør for tidsskriftet New Contrast Magazine. For debutromanen The Reactive vant han debutprisen Betty Trask Award, mens andreboka Triangulum ble nominert til Nommo-prisen for beste spekulativ fiksj

Hva er translitteratur? Er det bare litteratur av forfattere som identifiserer seg som trans, eller kan det tenkes som en linse å lese gjennom, eller en egen type oppmerksomhet? Og hvis det er det siste: Hvilken tradisjon kan vi plassere translitteratur innenfor?I dette foredraget vil den amerikanske forfatteren Torrey Peters argumentere for at røttene til moderne translitteratur kan finnes hos tidligere verk som utforsker performativ maskulinitet, men som jevnt over har blitt lest som verk uten nevneverdig utforskning av kjønn og kjønnsidentitet. Foredraget vil hovedsakelig fokusere på Ernest Hemingway, men med små krumspring til Per Petterson, Thomas Mann, Karl Ove Knausgård, Evelyn Waugh og farmakologien bak kroppsbyggeres steroidregimer.Torrey Peters braste inn på den internasjonale litteraturscenen med debutromanen Detransition, Baby (til norsk ved Kirsti Vogt), en varm og intelligent utforskning av kjønn, foreldreskap og livet som trans. Romanen ble blant annet nominert til The Women