Litteraturhusets Podkast

Torrey Peters har gjort brakdebut med boka Detransition Baby, som er den første romanen av en transkvinne som når bredt ut på de internasjonale bestselgerlistene. Peters viser oss kompleksitetene i livet som trans, og sammenligner det å gå gjennom kjønnskorrigerende behandling, med cis-kvinner som gjennomgår en skilsmisse: Alt du trodde om hvordan fremtiden din skulle være må forkastes, og du må skape en helt ny identitet der samfunnet ikke har noen ferdige maler.Romanen handler om transkvinnen Reese som alltid har ønsket seg barn, hennes transkjønnede ekskjæreste Ames og hans gravide kjæreste. Kan de få til å være foreldre sammen, og hvordan skal i så fall det se ut? Hvem skal være rollemodellene? Hvordan skape et liv som transkvinne når så mange dører fortsatt er lukket?Detransition, Baby er nå ute på norsk i Kirsti Vogts oversettelse, og gir unik innsikt i hverdag og dilemmaer transpersoner står ovenfor. Romanen ble blant annet nominert til The Women’s Prize for Fiction, og blir hyllet for k

«Hver gang vi sier det ikke kan bli verre, så blir det det,» sier forfatter Tsitsi Dangarembga om situasjonen i hjemlandet Zimbabwe.Vilkårlig arrest og fengsling av opposisjonspolitikere, aktivister og journalister har fått FNs spesialutsending til å reagere. I fjor ble Dangarembga selv dømt etter å ha deltatt i en fredelig protest med en annen aktivist i 2020. Mens store deler av middelklassen og kultureliten har forlatt Zimbabwe, har Dangarembga blitt værende og kjempet for forbedring. Nå vurderer hun for første gang å flytte.Verden over blir det stadig vanskeligere å protestere mot myndigheter og store selskaper. Miljøaktivister er særlig utsatt: I 2021 ble 200 miljøaktivister myrdet, ifølge menneskerettsorganisasjonen Global Witness.I 2016 mistet sørafrikanske Nonhle Mbuthuma en nær venn og kollega. Siden har hun også levd med jevnlige dødstrusler i arbeidet for å bevare naturen og lokalsamfunnet sitt på Sør-Afrikas østkyst.Mbuthuma og Dangarembga møtes til en samtale om situasjonen for menneskerettighete

Ikke før var premieren på storfilmen om Alta-saken, Ellos Eatnu/La elva leve, unnagjort, så var hovedrolleinnehaver og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen tilbake i lenker, denne gangen utenfor Olje- og energidepartementet i protest mot at staten etter 500 dager ikke har fulgt opp Høyesteretts dom om at vindmølleparken på Fosen bryter samiske menneskerettigheter.Også sør-afrikanske Nonhle Mbuthuma har kjempet for sitt folks naturområder og rettigheter. Sammen med lokalsamfunnet sitt, urfolksgruppen i Pondoland, tok hun det australske gruveselskapet Transworld Energy and Minerals til retten – og vant.Både Hætta Isaksen og Mbuthuma kjemper en dobbel kamp, for å bevare naturen og for å bevare urfolks rett til sin kultur og sine tradisjoner.Mange urfolksaktivister ser miljøkampen som en integrert del av kampen mot ekstraktivisme – utvinning av naturressurser for eksport og salg – og kolonialisme.For Mbuthuma er kampen en naturlig fortsettelse av tidligere generasjoners kamp for det samme landet – mot kolonimakten o

Zimbabwiske Tsitsi Dangarembga har gjennom mer enn 30 år markert seg som en betydningsfull forfatter. I fjor ble hun innlemmet i det prestisjefylte Royal Society of Literature, og hun ble nylig tildelt Den Norske Forfatterforenings ytringsfrihetspris.Med trilogien om Tambu har hun skildret en brytningstid i hjemlandet, fra livet under Rhodesias koloniregime til frihetskamp og den desillusjonerte hverdagen etter uavhengigheten. Debutboka Nervous Conditions (nylig oversatt til norsk som Nervøse tilstander av Merete Alfsen) var ikke bare den første romanen utgitt på engelsk av en svart kvinne i Zimbabwe, den har blitt en moderne klassiker, og i 2018 var den med på BBCs kåring av «100 historier som formet verden». Samme år ble tredje bok i serien nominert til den prestisjetunge Booker-prisen.Men det var ikke gitt at Dangarembga skulle få en slik posisjon, og det var nære på at hun ikke fikk gitt ut sin første bok i det hele tatt. I essay-boka Svart og kvinne (til norsk ved Gøril Eldøen) vever Dangarembga sammen d

En ung jente fra en fattig familie som må kjempe for å ta den utdanningen hun ønsker, som først og fremst er forbeholdt sønnene i familien. En vakker og verdensvant venninne som får henne ut av skallet. En regions historie som skildres gjennom en ungjentes oppvekst.Det kunne vært beskrivelsen av Elena Ferrantes Napoli-kvartett, men dette er utgangspunktet for zimbabwiske Tsitsi Dangarembgas trilogi, som ble påbegynt flere tiår tidligere. Her følger vi ungjenta Tambudzai fra oppveksten i det koloniserte Rhodesia, gjennom frigjøringskrigen og til hun forsøker å skape seg et liv i et selvstendig, men desillusjonert, Zimbabwe. Nå utgis første bok i serien på norsk, i Merete Alfsens oversettelse.Hvordan leses Dangarembgas bøker i dag? Og hvorfor er mange av de mest sentrale forfatterne fra det afrikanske kontinentet fremdeles ukjente for så mange europeiske lesere?Dangarembga har vært en betydningsfull forfatterstemme gjennom mer enn 30 år, helt fra hun med debutboka Nervous Conditions ble den første svarte kvinne

Hvordan skal historiene om holocaust holdes i live? Hvilke historier er blitt fortalt, og hvilke har vi igjen å fortelle? Og hva kan bøker om holocaust lære oss om antisemittisme også i vår egen tid?Svenske Joanna Rubin Drangers grafiske dokumentarroman Husk oss til livet er blitt kalt «et et tegnet storverk om jødenes historie», «et mesterverk» og at hver side «føles som et slag mot facismen». Anmeldere sammenligner boka med mesterverk som Art Spiegelmans Maus. Fortellingen dokumenterer Drangers søken etter sannheten om hva som hendte med slektningene hennes som “forsvant” under andre verdenskrig – de som familien sjelden snakket om og visste lite til. Resultatet er en tegnet saga om ett knippe mennesker blant millioner, deres skjebner, Sverige og Norges medvirkning og ettertidens stillhet, hele tiden fortalt med tvilen og sorgen som følger med avdekkingen av personlige og nasjonale traumer. Dranger ble i år nominert til Nordisk råds litteraturpris for Husk oss til livet, som ble utgitt parallelt i Norge, ov

Forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert er klare for ny sesong! I podkasten «Olaug og Aubert på Litteraturhuset» møtes de for å snakke om bøker og temaer i litteraturen. Tidligere har de blant annet snakket om utroskap, Gud, klasse, musikk og vennskap. I denne sesongen skal de snakke om dagbøker, om 90-tallet, om dystopier – og mye mer.Første episode kommer 19. mai! Du finner episoden og de tidligere sesongene i din podkastspiller, i iTunes, Soundcloud, Spotify eller på våre nettsider. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

en sort klipperakt i havetsølvstråleog ellers hvittalt hvittÁbiid eadni / Havets mor (1994)Synnøve Persen har vært en markant kunstnerisk stemme i over 40 år. Hun har utgitt 5 diktsamlinger på nordsamisk, hvorav to har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris. I poesien hennes møter man et univers som er både grunnleggende jordisk og dypt spirituelt. Det nordnorske landskapet står sentralt, både konkret og i metaforisk betydning, der det blir utgangspunkt for skildringer av kjærlighet, sorg og tap og en eksistensiell søken etter mening. Dyreperspektiver, samisk mytologi og kritikk av naturforvaltningen forenes i en urkraft forankret i naturen.Persen er også en anerkjent billedkunstner, og var en av initiativtakerne til den såkalte Masi-gruppen, som representerte en ny og moderne retning innen samisk kunst. Gjennom flere tiår har hun hatt en sentral posisjon i samisk kulturliv, og hun var en pådriverne for etableringen av Samisk kunstnersenter. Persen står også bak det første utkastet til det samiske flag

«Vil du ha menn springande fritt rundt i gatene? Synest du ikkje historia har gitt nok eksempel på kor farlege dei er for oss menneske?»Nokre hundre år inn i framtida, er Danmark blitt eit matriarkat der menn er fjerna frå samfunnet. Unntaket er dei elleve prosentane som trengs for å reprodusere menneska utan innavl, som er lukka inne på eit senter så dei kan tene for sex og avl.I romanen 11% (omsett av Ingvild Holvik) teiknar Maren Uthaug eit dystopisk samfunnsportrett med skarp satire, gotisk råskap og blodig alvor. Satt i eit postapokalyptisk København som minner om både Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood og Egalias døtre av Gerd Brantenberg, utforskar ho idear om kjønn, seksualitet og makt ved hjelp av heksar, prestinner, mannedamer og gutebarn som må leve i skjul.Maren Uthaug er ein samisk-dansk forfattar og teikneserieskapar som har etablert seg som ei viktig satirisk og litterært nyskapande stemme i Danmark. Ho teiknar dagleg i avisa Politiken og er kjend for skarp humor og djupe psykologiske po

Hva mister man når et språk forsvinner?Etter nærmere to hundre år med fornorskningspolitikk, hvor de samiske og kvenske/norskfinske kulturene ble kraftig undertrykket av den norske staten, har det kvenske språket nesten forsvunnet. Først i 2005 ble det offisielt anerkjent som et minoritetsspråk, og det er fortsatt et av Europas mest truede språk.Forfatterne M. Seppola Simonsen og Kjersti Feldt Anfinnsen kommer begge fra kvensk/norskfinsk slekt, men har først i relativt voksen alder kommet i kontakt med språket og kulturen. Likevel har de begge utforsket denne tilhørigheten – eller kanskje mangelen på tilhørighet – i skrift. Hvordan skriver man i dialog med en kultur som sitter i kroppen, men som man ikke har ordene for?M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Kjersti Feldt Anfinnsen er kjent for de kritikerroste romanene Det var

«Nå drar jeg fra det som sies, nå skal nye ting sies, nye steder, nye ord, nye fortellinger.»Brita Caisa Seipajærvi er en utypisk kvinne for Finland i 1859. Hun har to sønner med ulike fedre, hun har stått i kirketukt for omgang med en gift mann, og hun har helbredende evner. Når hun og sønnene på 11 og 3 år setter ut på den lange reisen fra Sodankylä til Varangerfjorden, er det ikke bare fisken og arbeidet som kaller, men også muligheten til å starte på nytt.I romanen Kniven i ilden har Ingeborg Arvola tatt utgangspunkt i sin tipp-tipp-tipp-oldemor og hennes vei mot et nytt liv. Her skildres det harde arbeidet for å overleve i nord, konfliktene og samarbeidet mellom ulike folkegrupper, og enkeltmenneskets plass i fellesskapet. Og midt opp i alt: en intens kjærlighetshistorie.Ingeborg Arvola debuterte med romanen Korellhuset i 1999, og har siden utgitt over 20 romaner, novellesamlinger og barnebøker. Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet, og er tildelt Brageprisen 2022, og

Det vi lærer om Afrika på skolen i Norge og Sverige, blir gjerne sett gjennom de europeiske «oppdagernes» øyne. De færreste av oss kjenner for eksempel til det store middelalder-riket som fantes i Zimbabwe, helleristningene i Namibia eller kongedømmene Benin.Det påvirker sannsynligvis vårt bilde på kontinentet, når vi tror at alt av «sivilisasjon» derfra skyldes kolonitiden, mente den svenske journalisten Amat Levin. Han savnet kunnskap om den rike historien til det afrikanske kontinentet, derfor begynte han å lese av egen interesse, og opprettet Instagram-kontoen @svarthistoria for å dele det han fant.Det viste seg snart at Levin langt fra var den eneste som ville utvide sin historiekunnskap, og prosjektet vokste til å også inkludere en podkast, og en bok, Svart historia, som ble nominert til den gjeve Augustprisen.For Levin er prosjektet både et personlig opplysningsprosjekt og en konkret måte å bekjempe stereotypiske oppfatninger om et mangslungent kontinent og menneskene som har tilknytning til det.Amat L

Søren Ulrik Thomsen er en av dansk poesis ubestridte nestorer. Siden brakdebuten City slang i 1981 har han tematisert storbyen, det moderne mennesket, og kunstens rolle i en post-ideologisk tid. Han har vunnet en lang rekke utmerkelser og vært medlem av Det Danske Akademi siden 1995, og hylles av norske forfattere som Jon Fosse, Vigdis Hjorth og Niels Fredrik Dahl.I essayet Store Kongensgade 23, nå ute i Hilde Rød-Larsens oversettelse, trekker Thomsen opp linjene i forfatterskapet og i livet. 16 år gammel flyttet han fra halvøya Stevns på Skjelland til Store Kongensgade i København, et skifte som ble grunnleggende for skrivingen hans. Den litterære memoaren utforsker oppveksten med en psykisk syk mor og et sviktende behandlingstilbud, lysten til å skrive og hvor den kommer fra, og frykten for sykdom og alderdom. Og selvfølgelig: kjærligheten til storbyen og året i Store Kongensgate som forandret alt.En av Thomsens mange norske tilhengere er poeten Kjersti Bjørkmo, som stadig vend

Jamaica Kincaid er en av vår tids største forfattere av feministisk og postkolonial litteratur. I en håndfull romaner og en novellesamling har hun tematisert blant annet strukturell rasisme, utenforskap og mor-datter forhold med nøktern affekt og skyhøyt refleksjonsnivå. Hun har vokst frem som en favoritt blant både lesere og kritikere, og nevnes stadig oftere som kandidat til nobelprisen i litteratur.I Lucy (til norsk ved Åshild Lappegård Lahn) reiser en ung kvinne fra en karibisk øy til en amerikansk storby for å arbeide som au pair hos en velstående familie. Hennes nye hjem byr på kultursjokk i form av klima og byliv, men også i tydelige klasseforskjeller og rasisme. Fastlåst i hierarki og samfunnets kjønnsroller, kjenner Lucy på isolasjon og ensomhet, og må finne ut hvordan hun likevel kan vokse som person og leve et meningsfullt liv.I samtale med Kincaid er journalist og bokhandler Ida Pallin Bostadløkken. Hun har slukt Kincaids forfatterskap med glede og iver, og møter henne til samt

«Han smilte. Fornøyd, men overraska. Som om han ikke hadde skjønt at hans historier også er mine.»Når kommunen tvinger ham til å flytte utenfor Groruddalen, ønsker faren heller å reise tilbake til Pakistan, landet han emigrerte fra på 1970-tallet. Sønnen hjelper ham pakke ned det lille han eier, og forsøker i tiden de har igjen sammen å forstå faren sin og valget han har tatt.I De kaller meg ulven viser forfatter Zeshan Shakar klassereisens skyggesider. Romanen gir et portrett av en far og en generasjon innvandrere som ikke lenger kjenner igjen det Norge de jobbet hardt for å tilvenne seg. Barna deres er blitt til voksne av en annen og fremmed art, og avstanden mellom generasjonene virker umulig å lukke. De kaller meg ulven er en roman om arven man etterlater sine barn, og om det man forlater når man reiser hjem.Zeshan Shakar har med bare tre romaner rukket å bli en av Norges mest populære og betydningsfulle forfattere. Med sitt sosiologiske blikk har han skildret sider ved Norge som tidligere har uteblitt fr

Hvordan holde på sin egen menneskelighet når verden bryter sammen?Familien Trofymchuk bor i en liten by i Donbass, regionen øst i Ukraina som siden Russlands invasjon i 2014 er hardt rammet av stadige bombinger og infrastrukturens sammenbrudd. De vil lage en film om den nye hverdagen deres, og ved middagsbordet diskuteres hvordan best gå frem for å kapre ødeleggelsene, usikkerheten og fortvilelsen krigen har medført. Men like stort er spørsmålet om hvordan vise gledene, viljestyrken og fellesskapet, i nabolaget og familien, selv i verst tenkelige omstendigheter. Hva er kunstens rolle i en hverdag fylt med grusomhet og absurditet?I dokumentaren The Earth is Blue as an Orange fra 2020 følger filmskaper Iryna Tsilyk familien Trofymchuk gjennom ett år i krigens frontlinje, for å dokumentere én families ønske om å fortelle sin bys historie. Slik lager hun samtidig et portrett av de mange tusen familiene i Ukraina som forsøker å holde på lysglimtene i en ellers mørk hverdag.Ukrainske Irina Tsily

Da Lea Ypi var liten, så hun på Stalin og Albanias leder Enver Hoxha som trygge farsfigurer, hun likte at lærerinnen Nora hadde enkle svar på alt, og det hun ønsket seg mest av alt var å bli pioner. Men når det kommunistiske regimet faller i 1991, forstår unge Lea at ingenting er som hun har trodd. Har hele livet hennes vært en løgn?I boka Fri. En oppvekst ved historiens ende (til norsk ved Inger Sverreson Holmes) skildrer Ypi en oppvekst utenom det vanlige: Før hun ble myndig hadde hun opplevd et kommunistisk regime og dets fall, nyliberalismen som overtok og en grufull borgerkrig. Med sanselighet, detaljrikdom og en stor dose humor gir Ypi leseren et unikt innblikk i Albanias nyere historie og brytninger mellom ideologier og politiske og økonomiske interesser.Lea Ypi er oppvokst i Albania, men er i dag professor i politisk teori ved London School of Economics, der hun blant annet underviser om marxisme. Memoarboka Fri ble tildelt Ondaatje-prisen og kåret til en av årets beste bøker, blant annet i The New Yo

Den verden vi lever i er i all hovedsak designet og bygd for «idealmannen»: Størrelsen på mobiltelefoner, setebelter i biler, utviklingen av medisiner – eksemplene er utallige. Og det aller meste av dette tar vi for gitt, så vant er både kvinner og menn til at mannen er normen, den universelle.Hvis noe skal endres i vår verden som systematisk overser kvinner, så må vi først bli klar over at det skjer, mener forfatter Caroline Criado Perez. I boka Usynlige kvinner gir hun oss tallenes tale: Data og statistikk fra alle samfunnsområder og en rekke land viser det samme bildet. «Når vi ser det, så ser vi det. Men noen må vise det frem,» skriver Linn Stalsberg i et essay om nettopp usynlige kvinner hos Agenda magasin. Og Criado Perez viser det fram. Hvor går vi herfra? Hvilke endringer kan vi se for oss i design og politikk dersom verden også begynner å ta kvinners erfaringer med i beregningen?Criado Perez er en kritikerrost forfatter, journalist og aktivist bosatt i Storbritannia, der hun

Ungjenta Hirut får tjeneste hos et rikt par, men havner snart i sentrum for parets mange krangler, sjalusi og sorg over tapet av et barn. Vi befinner oss i Etiopia på 1930-tallet. Bedre blir det ikke når Italia med Mussolini i spissen invaderer landet, og Hiruts herre må lede en motstandshær. Kona nekter å sitte hjemme og vente på mannen, og danner sin egen styrke, av kvinner. I hovedstaden forsøker keiser Selassie å drukne ute den prekære virkeligheten med lyden av opera.I romanen The Shadow King har forfatter Maaza Mengiste tatt utgangspunkt i et sentralt kapittel i etiopisk historie, og sin egen familiehistorie. Hun tar oss med inn i fortellingene til tjenestejenta Hirut og husfruen hennes, men også til hærføreren Kidane, den italienske soldaten Ettore og keiser Haile Selassie. Resultatet er en flerstemt roman som utfyller bildet om Etiopias motstandskrig, om enkeltmenneskenes liv i den store historien.Mengiste ble født i Etiopia, men familien hennes forlot landet på slutten av 70-talle

Når forfatteren av kult-bøker som American Psycho og The Rules of Attraction gir ut en ny roman for første gang på 13 år, er det en begivenhet av de sjeldne. For de som har lest Bret Easton Ellis’ tidligere bøker, har romanen Skår (til norsk ved Henning Kolstad) en gjenkjennelig atmosfære, og han er fortsatt ikke redd for å skrive eksplisitt om sex eller vold.Vi befinner oss i LA på tidlig 80-tall, og hovedpersonen Bret Ellis er 17 år og avgangsstudent på den prestisjefylte privatskolen Buckley. En sjarmerende ny gutt i klassen utfordrer den unge Brets forsøk på å skjule sin tiltrekning til menn.Men under den glatte overflaten lurer noe mørkt. Historien fortelles av en nå middelaldrende Bret som husker tilbake til det skjebnesvangre avgangsåret da en seriemorder dukket opp i LA. Han blar i årboka, der fem av klassekameratene mangler.Ellis liker å provosere, både i litteraturen og i offentlig debatt. Så også med Skår, som først ble utgitt i serieform på hans egen podkast med tittelen The Shards, og i likhet me