Litteraturhusets Podkast

Forfatteren Knut A. Pettersen er i slutten av femtiårene og topper ikke lenger bestselgerlistene. Knut skinner ikke like tydelig som før, men det er det andre forfattere som gjør – og en av dem får stor suksess med en virkelighetsroman med Knut som tydelig inspirasjonskilde. Få setter søkelyset så sviende på egen bransje som Nina Lykke har gjort i Vi er ikke her for å ha det morsomt.For hva skjer med oss når vi ikke får det vi trodde vi hadde rett på? Og hvilke strategier tyr man til, når man som Karin er jurist i kommunen, og livet er langt mindre glamorøst enn det kunne vært? Den dyre, lånte designhytta tilhører ungdomskolens nemesis, nå skuespiller og it-jente, og hyttenaboene er suksessforfattere hun gjerne vil imponere. I Agnes Ravatns roman Gjestene møter leseren ikke bare misunnelsen, men også løgnene i hyttedøra.Agnes Ravatn og Nina Lykke er to av Norges aller skarpeste og morsomste forfattere. Ravatn går inn i de mørke sidene og lar thrillerliknende plot både skremme og fryde, og Lykke lar de kleine

En ung kvinne serverer byens løse fugler på den brune puben. En mann kjører gjennom skogene med to jenter i baksetet. En ung mann oppsøker søsterens morder i fengsel. En kvinne får tre inn i et hemmelig selskap, men snart rammer krisen den ærverdige høyborgen.I Sara Stridsbergs nyeste utgivelse, Hunter i Huskvarna, får vi elleve noveller som spenner fra realistiske til eventyrlige, alle i Stridsbergs poetiske, skinnende språk. Hovedpersonene er oftest unge jenter eller kvinner, og novellene preges av Stridsbergs varme og blikk for dem som befinner seg i utkanten av samfunnet.Sara Stridsberg er en av våre fremste nordiske samtidsforfattere. Hun står bak kritikerroste romaner, noveller og skuespill som Drømmefakultetet, Medealand og Kjærlighetens antarktis, og har blant annet fått Nordisk Råds litteraturpris, Doblougprisen og Aftonbladets litteraturpris.Kjersti Annesdatter  Skomsvold har lenge fulgt Stridsbergs forfatterskap. Nå møtes de to til samtale om dem som fal

Bob flytter hjemmefra og sammen med kjæresten i en liten leilighet i Vanløse og voksenlivet kan begynne, men hvordan skal dette livet være? Bob vet det ikke. Kjæresten skal studere, mens Bob har ikke de store framtidsplanene. Han lar tilsynelatende tilfeldighetene styre.I Helle Helles nye roman BOB, oversatt av Trude Marstein, møter vi igjen henne, fra romanen de (2019). Hun som i ungdomsårene måtte takle sin mors alvorlige sykdom. Men møter vi henne, egentlig? For fortelleren i romanen syns nesten ikke. Det er Bob det handler om. Det er Bob vi blir kjent med, det er Bobs interesser for gatenavn, Bobs lettdistraherte væremåte og Bobs barndomsminner vi møter. Hun fungerer som en slags allvitende, men også omsorgsfull forteller. Eller er hun angrende eller dømmende? Blikket hennes hviler uavbrutt på Bob.Helle Helles romaner har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfat

Runer, ornamentikk fra vikingtida, det norske flagget: norske nasjonale symboler brukes ofte for å styrke ideen den urnorske eller ariske overlegenheten. Middelalderkonger, polarhelter og andre nasjonale storfigurer har blitt gjort til frontfigurer for retningen, med varierende belegg. Hva slags rolle har nasjonale symboler spilt for høyreekstrem ideologi, og hvordan skiller denne bruken seg fra annen nasjonalisme? Øystein Sørensen gir en intro til hvordan nasjonale symboler har blitt brukt i nasjonalistisk ideologi, før Carl Emil Vogt går i dybden på hvordan Frithjof Nansen ble annektert av NS etter sin død. Etter disse to innledningene møter Sørensen og Vogt Mala Wang-Naveen til samtale om bruk av nasjonale symboler i høyreradikale strømninger.Øystein Sørensen er professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo, med særlig kompetanse på politiske ideers historie. Han har utgitt en rekke bøker om politisk historie og politisk ideologi. Carl Emil Vogt er historiker, forfatter og spesialrådgiver

Hva er årsaker til at enkelte radikaliseres og tyr til vold? Begrepet «ensom ulv» benyttes gjerne for å beskrive terrorister som har handlet alene, men de er som regel tilknyttet andre høyreekstreme gjennom digitale eller fysiske subkulturer. Hvordan forhindre utenforskapet som leder disse individene mot radikaliserende nettverk? Hvordan kan vi som samfunn forebygge hatkriminalitet og terror?Anders Hammer gi oss et innblikk i en radikaliseringsprosess gjennom eksemplet Philip Manshaus, og med seg på scenen har han Ellen Ihle-Hansen, mor og stemor til henholdsvis Johanne Ihle Hansen og Philip Manshaus. Tore Bjørgo vil fortelle om forebygging av hatkriminalitet. Etter dette møter Hammer og Bjørgo Frode Bjerkestrand til samtale om forebygging av utenforskap, radikalisering og vold.Anders Hammer er journalist og dokumentarfilmskaper som særlig har befattet seg med krigen i Afghanistan. I høst er han aktuell med boka Terroristen fra Bærum. Radikaliseringen av Philip Manshaus. Her samtaler han med ()

Mer enn ti år har gått siden 22. juli 2011 og det verste terrorangrepet på norsk jord. Dessverre var det verken første eller siste angrep fra norske høyreekstreme med dødelig utfall. Hvilken rolle har høyreekstremismen hatt i Norge i nyere tid, og hvordan bygger de nettverk i digitale og fysiske rom?Harald Klungtveit gir en innføring i høyreekstremismen i Norge i nyere tid, mens Cathrine Thorleifsson vil fortelle om den post-organisatoriske ekstremismen. Etter disse to innledningene møter Klungtveit og Thorleifsson Carline Tromp til samtale om høyreekstremismen i Norge i 2022.Harald Klungtveit er journalist og redaktør i Filter Nyheter, og har i en årrekke befattet seg med norsk høyreekstremisme. I 2020 kom boka Nynazister blant oss: På innsiden av den nye høyreekstremismen. Cathrine Thorleifsson er forsker ved senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, og forsker særlig på ytre høyreaktivister i transnasjonale og digitale subkulturer. Hun er også leder for den nyoppnevn

Nadifa Mohamed er forfatter av tre romaner, og de to tidligste, Svart mamba og De tapte sjelers land, er oversatt til norsk. I 2017 deltok Mohamed under Litteraturhusets somaliske dager, og under pandemien intervjuet hun Arundhati Roy og Édouard Louis i Litteraturhuset og Linn Ullmanns podkast How to Proceed. I 2013 sto hun på magasinet Grantas liste over beste unge britiske forfattere. Mohameds siste roman, The Fortune Men, ble kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen i 2021. Hun underviser i skrivekunst ved Royal Holloway University i London. Dette er Nadifas leseliste.Allah is Not Obliged by Ahmadou Kourouma, oversatt av Frank Wynne, Heinemann. (2006) (på fransk i 2000)Waiting for the Wild Beasts to Vote av Ahmadou Kourouma, oversatt av Frank Wynne,  Heinemann (2003)(på fransk i 1998)Home to Harlem av Claude Mckayy (1928)Banjo av Claude Mckay (1929)Romance in Marseille av Claude Mckay (2020)(1933)Amiable with Big Teeth av Claude Mckay (2017) (1941)I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litt

Yvonne Adhiambo Owuor er forfatter og manusforfatter fra Kenya. Hun har tidligere ledet Zanzibar internasjonale filmfestival. I 2003 vant hun novellekonkurransen Caine Prize for African Writing, og i 2013 kom debutromanen Dust, som ble tildelt Jomo Kenyatta Prize for Literature. I 2015 gjestet hun Litteraturhuset, et besøk som resulterte i norsk oversettelse og utgivelse av Dust. I 2019 fulgte den kritikerroste The Dragonfly Sea. Disse forfatterne er på Yvonnes leseliste. Makena OnjericaOduor OkwiriDennis MugaaIdza LuhumyoTroy OnyangoRemy NgamijeGloria MwanigeKwame NyongoAleya KassamHaji Gora HajiI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Nosizwe Lise BaqwaRedigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Host

Damon Galguts Bookerpris-vinnende roman Løftet (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) følger den hvite, sør-afrikanske familien Swart, som holder til på en gård utenfor Pretoria. Fortellingen beveger seg fra kjernefamilien i apartheid-staten, via frigjøringen i 1994 og til barna blir voksne, tett på vår egen tid. Galguts fortelling glir fram gjennom tiårene i Sør-Afrikas nyere historie, og vever inn og ut mellom de ulike familiemedlemmene – ofte skifter perspektivet mellom karakterene midt i en setning, eller det overtas av den smått spydige fortelleren. Det er en historie om en familie i oppløsning, og om hvordan livet i stor grad går videre uten de store endringene for Sør-Afrikas hvite befolkning. Damon Galgut er forfatter av en rekke kritikerroste og prisvinnende romaner og skuespill, blant annet The Good Doctor, Arctic Summer og I et fremmed rom.På Litteraturhuset møter han statsviter og artist Nosizwe Lise Baqwa til samtale om brutte løfter og en hvit sør-afrikansk fami

Warsan Shire er ein kritikarrost og prisvinnande britisk poet. I 2016 vart ho trekt fram av artisten Beyoncé som ei av hennar favoritt-poetar, og ho figurerer på albumet «Lemonade» og i filmen «Black Is King». I 2014 var ho første poet som fekk tittelen Young Poet Laureate of London.Shire er fødd av somaliske foreldre i Kenya og oppvaksen i Storbritannia, og har sagt at ho nyttar si eiga erfaring som innvandrar, så vel som erfaringar frå familie og kjende i det ho skriv.Dei to diktsamlingane hennar, Eg lærer mor mi å føde og Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet, er begge gjendikta til norsk av Camara Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversen. Her utforskar ho tema som oppvekst, mødrer og døtrer, svart identitet, migrasjon, familie og tru gjennom eit stilsikkert språk, der både referansar til popkultur og ord og frasar på somali er fletta inn.Athena Farrokhzad er ein svensk poet og forfattar, særleg kjent for debutsamlinga Vitsvit, om migrasjon, kvitheit og vald. På Litte

Édouard Louis 2022: Hva er forfatterens rolle i en verden dominert av informasjonskriger og statlige narrativer? Maktubalanser, utnyttelse og den sovjetiske okkupasjonen av Øst-Europas mørke historie er blant de tilbakevendende temaene i verkene til den finsk-estiske forfatteren og dramatikeren Sofi Oksanen. Hennes særegne blanding av surrealistiske elementer og virkelige politiske hendelser gir rom til en litterær utforskning av hvor politisk makt har ligget historisk og hvor den ligger i dag. Édouard Louis har lenge vært en beundrer av Oksanens forfatterskap. De to forfatterne er også politisk aktive i sine hjemland, og møtes til en samtale om å skrive politisk. Hva vil det si å være en politisk forfatter? Samtalen ble ledet av kritiker, forfatter, og kulturredaktør i Morgenbladet, Ane Farsethås. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: Alan Hollinghurst og Édouard Louis har lenge lest hverandres bøker med stor interesse. Mens Louis har skrevet brutalt og ærlig om å vokse opp som homofil i en homofob familie og nærmiljø, har Hollinghurst gjennom sin litteratur utforsket homofil kultur og erfaring gjennom tiårene, deriblant AIDS-krisen og livet som skeiv før avkriminaliseringen i Storbritannia. Mens Norge i år markerer 50 år siden homofili ble avkriminalisert, blir lhbt-rettigheter svekket verden over, og årets Oslo Pride endte med en dødelig skyteepisode. Hvordan er det å være homofil forfatter i en slik virkelighet? Tvinges man inn i en aktivistrolle i kraft av å være homofil? Kjenner man et press for å representere når man skriver fra et minoritetsperspektiv?I denne samtalen vil Hollinghurst og Louis snakke om forholdet til hverandres bøker, betydningen av homofil litteratur og den homofile forfatterens rolle. Samtalen ledes av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. Samtalen er på engelsk. Hosted on

Édouard Louis 2022: I sin nyeste bok, Forandre seg, metode (til norsk ved Egil Halmøy), viser Édouard Louis akkurat hvor mye han som forfatter og tenker står i gjeld til den franske akademikeren og forfatteren Didier Eribon. Helt siden han tidlig i livet så Eribon forelese, har Louis og Eribon utviklet en dyp forståelse for hverandres verk og ideunivers. Eribons roman Hjem til Reims (til norsk ved Thomas Lundbo) beskriver Louis som å ha lagt grunnlaget for Louis’ debut Farvel til Eddy Bellegueule (også ved Egil Halmøy), og vennskapet har bestått siden.I dette foredraget gir Eribon sitt perspektiv på Louis’ forfatterskap, og undersøker de mange stedene der litteraturen overlapper med det politiske og utøver ekte politisk kraft.Didier Eribon er en fransk filosof, forfatter og historiker særlig opptatt av klasse. Han har skrevet flere høyt anerkjente bøker, blant annet om homoseksualitet, psykoanalyse og filosofen Michel Foucault. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast.

Édouard Louis 2022: Foredrag ved Maaza Mengiste med introduksjon av Édouard Louis. Hvilket ansvar har forfatteren for å dokumentere og granske volden som omgir oss? I Édouard Louis’ bok Voldens historie utforsker han volden fra synspunktet til et offer for voldtekt og drapsforsøk, men også volden som gjerningsmannen har møtt fra storsamfunnet. I romanene Beneath the Lion’s Gaze og The Shadow King, om henholdvis den blodige etiopiske revolusjonen og Italias invasjon av Etiopia, har forfatter Maaza Mengiste selv utforsket ulike former for vold – både på individ- og på samfunnsnivå.I dette personlige foredraget vil Mengiste snakke om sitt forhold til Louis’ roman og dele sine refleksjoner om forfatterens rolle i en voldelig verden.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Édouard Louis 2022: I dette personlige foredraget deler Alan Hollinghurst sin lesning av Forandre seg. Metode av Édouard Louis, og reflekterer over temaer han selv og Louis er opptatt av, deriblant klasse, kultur og seksualitet.Et ungt, homofilt menneske forlater landsbygda på jakt etter vennskap og kjærlighet i storbyen. Det er et plot som til stadighet utspiller seg i virkeligheten så vel som i litteraturen. I Forandre seg. Metode, dykker Édouard Louis dypere ned i sin egen reise – som lesere kjenner fra debuten Farvel til Eddy Bellegueule – fra en fattig oppvekst på landsbygda til kultureliten i Paris, og de bevisste stegene han tok på veien for å forandre seg. En viktig inspirasjonkilde for denne boka var, ifølge Louis, Alan Hollinghursts prisvinnende roman Den skjønne linje. Begge bøker følger en homofil hovedperson som forsøker å passe inn i en annen samfunnsklasse enn den han ble født inn i. Alan Hollinghurst er forfatter av en rekke romaner, deriblant Den skjønn

Édouard Louis 2022: Dette foredraget ble skrevet og holdt i anledning at Litteraturhuset symposium viet Édouard Louis’ forfatterskap. Louis mistet nylig sin eldre bror, og det er denne erfaringen teksten tar utgangspunkt i.  Få forfattere har kjempet for arbeiderklassen som Édouard Louis. I hver av sine fem romaner gir han liv til kampene og ambisjonene som preger en ofte undergravd og ignorert gruppe, gjerne eksemplifisert gjennom et familiemedlem eller seg selv. Litteraturen hans befatter seg med de psykologiske hindringene for selvrealisering, og viser hvordan den sterkeste forakten for arbeiderklassen ofte vises av menneskene som tilhører den.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I diktsamlinga Kvit, norsk mann reflekterer Brynjulf Jung Tjønn over eigen oppvekst og identitet. Som adoptert frå Sør-Korea til ein gard i Sogn og Fjordane på 1980-talet, har livet hans vore prega av rasisme og manglande førebilete. Dikta stiller eit ubehageleg spørsmål: Kor annleis hadde livet hans vore om han var kvit?Men samlinga utforskar òg grunnane, både dei genetiske og dei som kanskje ikkje er det, til at han ikkje kunne leve opp til forventingane om å ta over garden og føre familietradisjonen vidare. Kva er eigentleg ein familie, og kva tyder det å høyre til i han?Brynjulf Jung Tjønn debuterte i 2002 med romanen Eg kom for å elske, og har sida utgitt poesi og prosa for alle alder, blant anna dei kritikarroste ungdomsromanane Så vakker du er og Smadra. Han blei tildelt P2-lytternes romanpris for Kvar dag skal vi vere så modige, og i 2022/2023 er han husdramatikar ved Dramatikkens Hus.Mala Wang-Naveen er forfattar og samfunnsdebattant, og redaktør

Når man tenker etter, er bøker noe nesten magisk. Tenk at litt dødt tre og blekk kan inneholde så mange utrolige verdener og fantastiske erfaringer. I Claire-Louise Bennetts roman Kasse 19 (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er bøkene nærmest talismaner: mystiske, forføreriske, transformative og fulle av uante hemmeligheter.Kasse 19 handler framfor alt om gleden ved å lese, om når fiksjonen blir så spill levende at du tar den med deg inn i den virkelige verden. Gjennom en rekke kapitler – fortalt i jeg-, hun- og til og med vi-form – følger vi utviklingen til hovedpersonens fra liten jente til voksen kvinne, gjennom barndom, fribløding og dårlige kjærester. Samtidig er det en utvikling fra leser til forfatter, men ikke uten en rekke avsporinger og snirklete omveier: Et møte med en kunde på supermarkedet blir utgangspunktet for en detaljert historie om bakgrunnen hans. En tidlig selvskrevet historie eser ut i de underligste retninger. Claire-Louise Bennetts språk er et overflødighetshorn

Hvordan former verden rundt oss historiene vi forteller om den? Det er et av de sentrale spørsmålene Daniel Mendelsohn utforsker i sin siste bok, som nå er ute på norsk i Christian Rugstads oversettelse.I Tre ringer tar Mendelsohn for seg tre forfattere som alle skrev sine hovedverker i eksil: Erich Auerbach, som flyktet fra Hitlers Tyskland; François Fénelon, som ble forvist til Cambrai av kong Ludvig XIV; og W. G. Sebald, som levde i selvvalgt eksil i England. Hvilken betydning hadde eksilet for skrivingen?Mendelsohn tar leseren med på en reise gjennom Europas kulturhistorie, og inn i hans eget tunge arbeid med to av hans tidligere bøker: Forsvunnet, der han følger sine familiemedlemmers skjebne i holocaust, og memoarboka En odyssé. En far, en sønn og et epos, som beskriver farens siste leveår.Daniel Mendelsohn er professor i klassisk litteratur, en anerkjent kritiker og forfatter av en rekke prisbelønte bøker. Opprinnelig skulle han besøkt Litteraturhust i august, men reisen ble utsatt

Forfattere som Gabriel García Márques og Isabel Allende brakte magisk realisme til europeiske lesere. En ny generasjon latin-amerikanske forfattere bryter også med realismen, men på en ganske annen måte: de skriver mørkere, med trekk fra gotisk og horror-litteratur. To av de fremste representantene for denne generasjonen er argentinerne Mariana Enriquez og Samanta Schweblin. De absurde og dystopiske fortellingene deres kan leses som en metafor for Argentinas historie og samtid.Enriquez har blitt kalt «det makrabres mester» for sine kritikerroste noveller og romaner. I 2017 kom novellesamlingen Ting vi mistet i brannen i norsk oversettelse ved Kristina Solum. Samlingen Los peligros de fumar en la cama (eng. The dangers of Smoking in Bed) var kortlistet til den prestisjetunge internasjonale Booker-prisen i 2021.Schweblin har vunnet en rekke priser for sin nyskapende og absurde litteratur. Romanen Feberdrøm (til norsk ved Signe Prøis) er også blitt filmatisert for Net