Litteraturhusets Podkast

Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.I fjorårets kritikerroste Jente, 1983, som tar Ullmann opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter hun sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under

Hvordan skriver man med pulsen på samtiden, uten å vite hvor man ender? Det ville Ali Smith finne ut av da hun satte i gang med et halsbrekkende eksperiment – etter å ha overtalt redaktøren sin: Hun skulle skrive fire bøker, om de fire årstidene, på fire år.Resultatet ble de fire kritikerroste og prisbelønnede bøkene Høst, Vinter, Vår og Sommer (alle til norsk ved Merete Alfsen), der vår egen samtid siver inn i romanuniverset. Skjebnen ville ha det til at disse årene ble ganske begivenhetsrike: I Storbritannia deler brexit folket, flyktningekrisa deler Europa, Donald Trump velges til president i USA og verden rammes av en global pandemi.Kvartetten er likevel fjernt fra samtids-reportasje. De fire romanene er gjennomsyret av Smiths gjenkjennelige lekenhet i både språk og handling, og en nærmest trassig optimisme. Historiene og persongalleriene i de fire romanene krysser hverandre, Smith drar veksler på Shakespeare og Dickens, og løfter fram underkjente kunstnere som Pauline Boty,

«Jeg tror det som lever omkring oss deler vilkårlige innsikter med oss. Hele tiden denne raslingen av nærvær. Men hva er uutgrunnelig i verden? Rommet hun etterlater. Bare det.»En mor som gradvis blir borte, en bevissthet som går ut og inn. En sønn som verner om henne. I diktsamlingen Jeg går i sorg glir alt over i hverandre: fortvilelse og håp, ensomhet og omsorg, bevissthet og fravær. Bruddstykker av et liv fortelles gjennom barndomshistorier og erindringer, og referanser til Edith Södergran, Eeva-Liisa Manner og Lars Ahlin. Et livslangt forhold som oppsummeres i tilsynelatende enkle ord: Jeg er sønnen din, du er moren min.Jeg går i sorg er Rune Christiansens fjortende diktsamling. Totalt har han utgitt nærmere 30 diktbøker, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger siden debuten Hvor toget forlater havet fra 1986, og blitt tildelt blant annet Brageprisen, Doblougprisen og den franske utmerkelsen Chevalier de l’Ordre des Arts et des Lettres. Forfatterskapet er preget av en helt

«Pet» og «Bitter» av Akwaeke Emezi, foredrag ved Lara Okafor.Hva er koblingene mellom spekulativ fiksjon og den ekte kampen for en bedre verden? Ungdomsromanene Pet (2019) og Bitter (2022) handler begge om livet i byen Lucille, henholdsvis etter og før det blir et utopisk samfunn. Akwaeke Emezi har bygget verdenen på arbeidet til aktivisten Mariame Kaba, som jobber med fengselsavskaffelse, å støtte ungdomsledelse og å gjøre slutt på vold. I Pet og Bitter utforsker Emezi veien mot et ideelt samfunn, og det harde arbeidet man må gjøre for å holde monstrene vekk også når alle tror at kampen er vunnet.Akwaeke Emezi (f. 1987) er en nigeriansk forfatter. De debuterte med romanen Freshwater i 2018 til stor jubel fra både lesere og kritikere, og har allerede rukket å utgi 6 bøker siden. Forfatterskapet deres blander fantasy, mytologi og sosialrealisme, og tar for seg temaer som identitet, spiritualitet, tilhørighet og urettferdighet, med mye inspirasjon fra eget liv o

«Zami: en ny måte å stave navnet mitt på» av Audre Lorde, foredrag ved Marjam Idriss.Zami: en ny måte å stave navnet mitt på fra 1982 er en sjangerblandende selvbiografi, definert av Audre Lorde selv som en «biomytografi», fordi den kombinerer historie, biografi og myte. Boka følger Lorde fra oppveksten i Harlem på 1930-tallet, gjennom den harde virkeligheten hun møtte som svart lesbisk kvinne, og veien inn i skriften. «Zami» betyr «kvinner som jobber sammen som venner og elskere», og illustrerer hvor gjennomgripende det kvinnelige fellesskapet var i Lordes liv og diktning.Audre Lorde (1934-1992) var en amerikansk forfatter, akademiker og aktivist. Hun er særlig kjent for poesien og essayene sine, som på hver sin måte blander det litterære og det aktivistiske i kampen mot rasisme, sexisme, homofobi og klassediskriminering. Hun lar ulike og noen ganger motstridende egenskaper stå likeverdige side om side, en tenkemåte som leder fram mot det som senere er blitt kjent som et interseksjonelt perspektiv.Marja

«Garçon manqué» av Nina Bouraoui, et foredrag ved Ellen Mortensen.Algerisk far, fransk mor. Når man er født i 1967, bare fem år etter den blodige uavhengighetskrigen, er det en byrde. Hva hvis man i tillegg ikke identifiserer seg med kjønnet man er tildelt? Romanen Garçon manqué (Guttejente) følger Yasmina – gjennom boka kjent som Nina, så Ahmed, så Brio – i jakt på egen identitet, og skildrer det desperate og smertefulle i å ikke høre hjemme noe sted. Ikke algerisk eller fransk – ikke jente eller gutt.Nina Bouraoui (f. 1967) er en fransk-algerisk forfatter. Hun har skrevet nærmere 20 bøker siden debuten i 1991, og kretser rundt temaer som rotløshet, begjær og identitet i forfatterskapet sitt. Garçon manqué fra 2000 er basert på hennes egen oppvekst, og romanen er både dypt personlig i hennes egen utforskning av kjønn, og representativ for en hel generasjon fransk-algeriere i deres jakt på tilhørighet.Ellen Mortensen er professor emerita i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet

Skeive klassikere: «Farvel til Eddy Bellegueule», et foredrag ved Erik Eikehaug.Hvordan er det å være en feminin og følsom gutt i et miljø hvor menn skal være sterke og harde? Eddy vokser opp i en arbeiderklasselandsby nord i Frankrike dominert av fattigdom og alkoholisme, hvor «homse» er et av de styggeste skjellsordene. Han blir stemplet som homofil lenge før han selv forstår at han er det, og lever et liv i vold, utenforskap og ensomhet. Først da han begynner på videregående i en større by oppdager han andre sosiale klasser og andre måter å leve på, som blir veien til et annet liv.Edouard Louis (f. 1992) er en av Frankrikes største samtidsforfattere og politiske tenkere. Han skriver i sjiktet mellom skjønnlitteratur, selvbiografi og sosiologi, med et tydelig politisk utgangspunkt. I debutromanen Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014 skriver han om sin egen oppvekst og om identitetsreisen fra Eddy Bellegueule til Edouard Louis. Romanen ble en braksuksess i Frankrike, er oversatt til en rekke språk

«Goodbye to Berlin» av Christopher Isherwood, et foredrag ved Johan EhnI Goodbye to Berlin fra 1939 skildrer Christopher Isherwood mellomkrigstidens Berlins frigjorte underverden, i skyggen av nazismens framvekst og Hitlers vei til makten. Her møtes kabaretartister, jøder og andre utstøtte i en dekadent og frenetisk verden som stadig blir mørkere. Boka er basert på Isherwoods egne erfaringer fra Berlin tidlig på 1930-tallet, som preget store deler av forfatterskapet hans. Senere ble den utgangspunktet for musikalen Cabaret.Christopher Isherwood (1904-1986) var en britisk forfatter av skjønnlitteratur, dramatikk, selvbiografier og dagbøker, med over 40 utgitte titler. Han var en av de første til å skrive om homofile forhold i mainstream-litteraturen, og publiserte flere selvbiografier og dagbøker hvor han skrev åpent og positivt om å være homofil.Johan Ehn er en svensk skuespiller, dramatiker og forfatter. Han er blant annet kjent for romanen Hesteguttene, som ble nominert til Nordisk råds

Ralph Ellison. Jack London. Virginia Woolf. Disse forfattergigantene ble alle rammet av “skrivesperra”, altså at de i perioder følte det umulig å skrive seg videre i sine forfatterskap. For noen er skrivesperra midlertidig eller kontrollerbar, men for andre utgjør den slutten på skrivinga.For Per Petterson har tilfellet vært ekstremt. “Nå er det ingen blodtåke, ingen distraherende adrenalinpumpe som dunker rett inn bak trommehinna, om dagen, om natta, særlig, men heller en slags trøtthet, oppgitthet,” skriver han innledende i Mitt Abruzzo. Journal 29.1 – 18.7.2021. Så Petterson gjorde som Jack London før ham, og satte seg som mål å skrive litt hver dag, og tvinge frem pennen for å holde forfatteren i ham i live.Resultatet ble Mitt Abruzzo, journalen som han holdt ved like gjennom de siste månedene med pandemien. Boka er Pettersons mest omfattende litterære verk, både i sidetall og innhold, og byr på utallige dyptgående refleksjoner om eget liv og virke. I kjent Petterson-stil deler ha

I podkasten Olaug og Aubert på Litteraturhuset møtes forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert for å snakke om bøker de liker. I subjektiv bokklubb-stil samler de seg om ulike temaer som tro, klasse, utroskap, litterære sjangre og den aller første skriveerfaringen. Første episode kommer langfredag! Du kan klikke deg inn og høre her eller du kan søke den opp der du hører podkaster.Vignett ved Hans Kristen HyrvePodkasten er laget for Stiftelsen Litteraturhuset i 2022 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Afrikanske forfattere må alltid forsvare seg, mener forfatteren Dilman Dila. «Hvis ikke det er noen som spør hvorfor de ikke tar for seg sentrale samfunnsproblemer, så er det noen som lurer på hvorfor de bare skriver om kontinentets elendighet og lidelse.»Dilemmaet Dila påpeker, er kanskje en mulig forklaring på hvorfor vi ser en bølge av nyere afrikanske forfattere som dropper realismen og skriver afrikansk spekulativ fiksjon. Denne nye paraply-betegnelsen er beslektet med det mer kjente amerikanske begrepet afrofuturisme, og inkluderer blant annet framtidsfabler, fabelprosa med utgangspunkt i mytologier, teknologi-forståelser, religioner og folklore fra det afrikanske kontinent.Hva skriver denne nye generasjonen forfattere om? Er vendingen bort fra realismen en måte å unnslippe forventningen om å «sette problemer under debatt»? Eller gir den spekulative fiksjonen nettopp friere tøyler til å utforske politiske og samfunnsmessige spørsmål?Marta Mboka Tveit er stipendiat ved Institutt for kulturstudier og

Når afrikanske forfattere anmeldes i Vesten, påpekes gjerne sporene fra «den rike afrikanske fortellertradisjonen». Men hva består egentlig denne fortellertradisjonen i? Hva kjennetegner den litterære tradisjonen før europeernes kolonisering, og hvordan forholder dagens afrikanske litteratur seg til denne tradisjonen?Men å snakke om «eldre afrikansk litteratur» under ett, er litt som å samtidig skulle snakke om eldre engelsk, russisk og persisk litteratur, ifølge Stefan Helgesson. Derfor må vi først spørre oss hva som menes med «afrikansk litteratur».Svenske Stefan Helgesson er professor i engelsk litteratur ved Stockholms Universitet, og har blant annet forsket på engelsk- og portugisiskspråklig litteratur i det sørlige Afrika. I dette foredraget gir han oss noen knagger for de mange eldre litterære tradisjonene i Afrika, og kommer blant annet innom Swahili-litteraturen, Yoruba-tradisjonen og det maliske eposet Sundjata.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære

Chinua Achebe, Ngugi wa Thiongó. Noen av de best kjente afrikanske romanforfatterne begynte alle å skrive under eller i kjølvannet av nasjonale frigjøringskamper, fra 1950-tallet og de neste tiårene.Hvilken rolle spilte denne litteraturen i å sette ord på kolonialismens konsekvenser, og i sentrale debatter om de nye nasjonene? Og hvordan har disse forfatterne formet nyere afrikansk litteratur?Tonje Vold er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universtitetet i Oslo, og har gjennom mange år jobbet med afrikansk og postkolonial litteratur. I 2019 ga hun ut boka Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Nå gir hun oss en innføring i en sentral epoke i afrikansk litteraturhistorie.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.Leseliste: Chinua Achebe (1930-2013). Things Fall Apart. 1958Dangarembga, Tsitsi (1988). Nervous Conditions. London: W

Hvordan er livet for unge, regime-kritiske russere i dag? Kira Jarmysj er best kjent i Russland som pressetalsperson for opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj. Nå er hun aktuell med romandebuten Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3. I Russland ble boka raskt stemplet som «homopropaganda» av russiske myndigheter, grunnet skildringer av likekjønnet kjærlighet. Gjennom boka skildrer Jarmysj et moderne og kontrastfylt Russland.Romanen (til norsk ved Hege Susanne Bergan) følger Anja Romanova, som blir arrestert under en demonstrasjon mot korrupsjonen og dømt til 10 dagers fengsel. Dermed havner hun i celle nr. 3, sammen med fem andre, vidt forskjellige kvinner, deriblant den Putin-elskende Instagram-modellen Maja som lever på styrtrike sugar daddies, den fattige alkoholikeren Irka og den rappkjefta Katja.Med skråblikk og humor skildres hverdagen som innsatt – med manglende varmtvann og sengetøy av papir – og samtalene mellom kvinnene på cella. Gjennom tilbakeblikk fra Anjas oppvekst og møtet med d

«Ukrainere har aldri godtatt sensur. De har alltid villet si og skrive det de tenker. Det er grunnen til at bortimot alle ukrainske forfattere og poeter på 1920- og 1930-tallet ble skutt av sovjetiske myndigheter… Hvis Russland lykkes, kan vi få en ny generasjon henrettede forfattere og politikere, filosofer og filologer.»Andrej Kurkov er blant Ukrainas fremste forfattere, med nærmere 30 utgivelser for voksne og barn bak seg, deriblant Døden og pingvinen og Venn av avdøde. Han er oversatt til mer enn 30 språk.Kurkov er leder av PEN Ukraina, og har engasjert seg sterkt mot Russlands invasjonskrig og for Ukrainas uavhengighet og ytringsfrihet. Han har skrevet flere romaner som behandler post-sovjet-virkeligheten og forholdet til Russland. Nå har han derimot lagt bort en påbegynt roman for å bruke tiden på formidle ukrainernes situasjon til resten av verden.Hvordan kjempe for ytringsfrihet og fakta i en propagandakrig? Hva kan litteraturen og kunsten bidra med i mørke tider? Og når krever sit

Hvis drømming hadde vært en jobb, pleier Melissa å si, da kunne vi flytta rett til Holmenkollen.Noen ganger kommer pappa hjem med fulle Kiwi-poser og lager spagetti. Andre ganger forsvinner han på puben Stargate, og kjøleskapet blir tomt, og Ronja må bare vente på at det skal slutte. Men når storesøster Melissa tar over jobben hans som juletreselger, og Ronja er med og selger julenek etter skolen, blir livet annerledes – i alle fall en liten stund.Når Ingvild H. Rishøi er tilbake med utgivelsen Stargate: En julefortelling, er det like hjerteskjærende og håpefullt som før. Her er det omsorgspersoner som svikter, barn som må bli voksne litt for fort, og en hard hverdag som ikke kommer dem i møte – men også kjærlighet, drømmer og et evig håp om at ting kan bli bedre.Med novellesamlingene La stå, Historien om Fru Berg og Vinternoveller, har Ingvild Hedemann Rishøi etablert seg som en av vår tids største novelleforfattere. Hun har mottatt en rekke priser, blant annet Sultprisen,

Hvordan påvirker fortiden oss, i synet på egen historie? Og hvordan formes vår identitet gjennom fortellingene vi skaper?Elisabeth Åsbrink og Mattis Øybø har begge skrevet romaner der hemmeligheter og tabuer nøstes opp, og der andre verdenskrig og jødenes historie i Europa er sentrale omdreiningspunkt. Svenske Elisabeth Åsbrink er journalist og forfatter, kjent for sakprosabøker som 1947. Da vår verden ble til samt Og fremdeles står trærne i Wienerwald, som hun ble tildelt den høythengende Augustprisen for. Med Forlattheten har hun tatt stedet inn i romansjangeren. Her følger hun tre kvinner gjennom generasjonene, i London, Sverige og Thessaloniki, i en fortelling som ligger tett opp mot hennes egen familiehistorie.Mattis Øybø er forfatter av en rekke kritikerroste romaner, som Alle ting skinner, Karin og Kareem og Elskere. Hans nyeste roman Den siste overlevende er død består av fem ulike fortellinger, om folk i nåtiden som på ulike måter

I mars 2020 ble kjellerlokalet på Litteraturhuset omdøpt til Berner-kjelleren, etter sosiologen og forfatteren Mia Berner (1923-2009). Nå, etter pandemien, kan rommet endelig innvies med et arrangement om den rødkledde damen som ofte var å se i gangene på Litteraturhuset. I ti år har boksamlingen hennes fylt hyllene i rommet.Mia Berner levde et mangefasettert liv: hun var assistent for og venn av Arne Næss, sosiolog ved Universitetet i Göteborg, og gift med den finske poeten Pentti Saarikoski. Men hun huskes først og fremst som tenker, som forfatter av poesi, romaner og sakprosa, og som en sjeldent livsbejaende person.Før Berner døde, ga hun forfatter og venn Morten A. Strøksnes en konvolutt med påskriften «Til Morten i anledning Mias forestående død». Professor i litteratur Tore Rem ble kjent med Berner via litteraturen til Alexander Kielland, mens dramatiker og forfatter Cecilie Løveid fikk diktene sine oversatt til svensk av henne. Nå møtes de tre til samtale om den unike kult

Det er en begivenhet når Karl Ove Knausgård slipper en ny roman. Romanserien Min kamp sikret ham en unik posisjon internasjonalt, og han har mottatt en lang rekke litterære priser. «Knausgård er en av våre største nålevende forfattere», skriver Dwight Garner i The New York Times. Det er det ingen grunn til å tvile på.Ulvene fra evighetens skog er en frittstående oppfølger til Morgenstjernen (2020), i det som skal bli en serie på minst tre romaner. I Ulvene fra evighetens skog er handlingen delt inn i tre ulike tidsepoker og med tre ulike hovedpersoner. Alle plages av ubudne tanker og en følelse av ørkesløshet, og den tiltakende apokalyptiske tonen i Morgenstjernen forsterkes og forlenges.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden. Siden da har han blitt oversatt til 35 språk, og han har vunnet flere høythengende norske og internasjonale priser, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Gyldendalprisen.I Universitetets aula m

Verdens første kvinnelige rederi ble startet i 1909 av Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, to kvinner som skilte seg ut ved å drive handelsbedrift, spekulere i aksjer, kle seg i manneklær og aldri gifte seg. Romanen Det hvite kartet følger de to kvinnene fra de treffer hverandre på Karmøy på slutten av 1800-tallet, til stiftelsen av rederiet Torgersen & Brummenæs og gjennom to verdenskriger, og skildrer deres arbeid med å utforske ny mark både geografisk og sosialt.Cecile Enger debuterte med romanen Nødvendigheten i 1994, og har siden utgitt en rekke kritikerroste bøker. I forfatterskapet sitt baserer hun seg ofte på historisk materiale – som i romanene Himmelstormeren, Kammerpiken, Mors gaver, og nå Det hvite kartet – og henter fortiden inn i vår tid. Enger skriver nært og eksistensielt uten at det blir sentimentalt eller utleverende, og forteller historien om de store samfunnsendringene som fant sted ved forrige århundreskifte, gjennom de små historiene fra hverdagen.Kaja